§ 75. Hvem som får det som inndras

Straffeloven·LOV-2005-05-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 75. Hvem inndragning kan skje til fordel for

Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke annet er bestemt.
I dommen eller ved en senere kjennelse av den tingretten som avgjorde spørsmålet om inndragning, kan retten bestemme at det inndratte skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra den skadelidte.
Departementet kan bestemme at det inndratte skal deles mellom den norske stat og en eller flere andre stater. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som har påløpt i statene, og i hvilke land skadevirkninger har oppstått og utbytte er oppnådd. Deling etter leddet her kan ikke føre til at dekning av den skadelidtes erstatningskrav etter annet ledd reduseres.
Kilde: Lovdata — Straffeloven § 75
Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på hvem pengene eller tingene tilfaller når noe inndras. Hovedregelen er statskassen, med mindre noe annet er bestemt. To unntak er lagt inn i selve paragrafen. Retten kan bestemme at det inndratte skal dekke erstatningskravet til den skadelidte. Det kan gjøres i selve dommen eller senere, ved en senere kjennelse fra tingretten som behandlet inndragningen. Departementet kan dessuten fordele det inndratte mellom Norge og en eller flere andre stater.

Ved delingen skal departementet blant annet se på hvilke utgifter statene har hatt, og i hvilke land skaden er oppstått og utbyttet oppnådd. Delingen kan aldri gå ut over skadelidtes erstatning. Eksempel: en lovbryter får utbytte inndratt, og en skadelidt har et erstatningskrav. Retten kan da bestemme at det inndratte brukes til å dekke kravet i stedet for at det går til staten. Er utbyttet oppnådd i flere land, kan departementet dele det mellom Norge og en annen stat, men ikke slik at skadelidte får mindre dekket enn etter rettens avgjørelse.

Paragrafen må ses i sammenheng med reglene om hvem inndragningen retter seg mot. Etter § 71 rettes inndragning av utbytte mot den som fikk utbyttet direkte ved handlingen, og det legges til grunn at lovbryteren har fått det, med mindre lovbryteren gjør det sannsynlig at en annen har det. Paragraf 72 gjør det mulig å gå etter mottakeren hvis utbyttet eller tingen er overdratt etter handlingen, enten som gave eller når mottakeren måtte skjønne at det hang sammen med en straffbar handling. § 73 gjelder rettighetshavere, og § 74 sier at kravet reises mot eieren eller rettighetshaveren når tingen ikke tilhører lovbryteren. § 76 forklarer hva en informasjonsbærer er, for eksempel trykt skrift.

Etter reglene om inndragning tar loven opp straffutmåling. § 77 lister opp skjerpende omstendigheter, altså forhold som trekker straffen opp, og § 78 formildende omstendigheter, som trekker den ned. § 79 gjelder fastsetting av straff ut over lengstestraffen, blant annet ved flere lovbrudd, gjentakelse og organisert kriminalitet.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeloven →
Gratis vurdering av din sak