§ 48. Når kan retten idømme samfunnsstraff
- Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengsel når straffen ellers ikke ville blitt strengere enn ett års fengsel.
- Lovbryteren må samtykke og bo i Norge eller et annet nordisk land, og formålet med straffen må tillate en reaksjon i frihet.
- Ettårsgrensen kan fravikes når straffen ville vært helt eller delvis betinget, for lovbrytere under 18 år, og når sterke grunner taler for det.
- Timetall, vilkår og brudd er regulert i § 49, § 50 og § 52.
§ 48. Vilkår for å idømme samfunnsstraff
- det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
- hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
- lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.
Paragrafen sier når retten kan velge samfunnsstraff i stedet for fengsel. Samfunnsstraff er en reaksjon i frihet, og flere vilkår må være oppfylt. For det første må straffen ellers ikke ha blitt strengere enn ett års fengsel. For det andre må ikke hensynet til straffens formål tale mot at reaksjonen skjer i frihet. Lovbryteren må dessuten samtykke, og bo i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.
Ettårsgrensen er ikke absolutt. Andre ledd åpner for å fravike den i tre situasjoner: når fengselsstraffen ellers helt eller delvis ville vært betinget (utsatt på vilkår), når lovbryteren er under 18 år, og når sterke grunner taler for samfunnsstraff. Det gir domstolene rom til å bruke samfunnsstraff også for noe lengre straffer, særlig overfor unge.
Er vilkårene oppfylt, følger resten av regelverket for samfunnsstraff. Etter § 49 skal dommen fastsette antall timer, fra 30 til 420, en subsidiær fengselsstraff (fengsel som gjelder dersom samfunnsstraffen ikke gjennomføres) og en gjennomføringstid. § 50 lar retten bestemme at den domfelte skal følge pålegg fra kriminalomsorgen, for eksempel om bosted eller arbeid, i gjennomføringstiden. Etter § 51 kan samfunnsstraff kombineres med bot eller med et kort ubetinget fengsel på inntil 60 dager når særlige grunner tilsier det. Bryter den domfelte reglene eller begår en ny straffbar handling, kan tingretten etter § 52 bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal sones.
Eksempel: En lovbryter ville ellers fått fengsel i ett år eller mindre. Han samtykker til samfunnsstraff og bor i Norge. Formålet med straffen taler ikke mot at han soner i frihet. Da kan retten idømme samfunnsstraff.