Kan jeg velge samfunnsstraff i stedet for fengsel?
Du kan ikke velge samfunnsstraff selv, men du kan be om samfunnsstraff og si at du samtykker. Det er retten som avgjør, og den kan bare idømme samfunnsstraff hvis straffen ellers ikke ville blitt over 1 års fengsel, hensynet til straffens formål ikke taler mot det, og du bor i Norden. Uten ditt samtykke kan du ikke få samfunnsstraff. Samtykket alene er likevel ikke nok.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor du ikke kan velge straffen selv
Straffen fastsettes av retten, ikke av den som blir dømt. Det gjelder også straffarten. Du kan altså ikke kreve samfunnsstraff i stedet for fengsel, på samme måte som påtalemyndigheten ikke kan kreve at du får fengsel.
Det du har, er en vetorett i den andre retningen. Samfunnsstraff krever samtykke fra deg. Retten kan ikke idømme den hvis du sier nei. Sier du ja, er det et av flere vilkår som må være oppfylt.
Samfunnsstraff (en straff der du gjør et antall timer samfunnsnyttig arbeid eller program i stedet for å sitte i fengsel) står i straffeloven § 48. Selve ordningen er forklart i artikkelen om timer, arbeid og brudd.
Vilkårene retten må se etter
Paragraf 48 har tre vilkår.
Det første er at straffen ellers ikke ville blitt strengere enn fengsel i 1 år. Retten tenker seg altså først hvilken fengselsstraff saken er verdt. Er den over ett år, er hovedregelen at samfunnsstraff ikke er aktuelt.
Det andre er at hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet. Her ligger det meste av skjønnet. Ved enkelte lovbrudd, som grov vold, mener domstolene ofte at samfunnet må markere avstand med fengsel, selv om du ellers passer godt for samfunnsstraff.
Det tredje er at du samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.
Grensen på 1 år kan fravikes. Det gjelder når straffen ellers helt eller delvis ville vært betinget, når du var under 18 år, og når sterke grunner taler for samfunnsstraff.
Slik ber du om samfunnsstraff i praksis
Det viktigste du kan gjøre, er å gjøre det tydelig at du ønsker samfunnsstraff og samtykker til det. Si det til politiet i avhør, til forsvareren din og til retten. Retten må ha samtykket ditt før den kan idømme samfunnsstraff, men det hjelper at ønsket kommer tidlig, slik at det blir tid til å forberede saken.
Det neste er personundersøkelsen. Det er en rapport fra kriminalomsorgen om livssituasjonen din, som retten bruker når den vurderer om samfunnsstraff er egnet. Etter straffeprosessloven § 162 kan påtalemyndigheten bestemme at den skal gjøres når du har tilstått eller samtykker. Ellers er det retten som bestemmer det. Du kan selv be om en personundersøkelse.
Så må det komme fram hva som taler for deg. Har du jobb, skoleplass, en stabil bolig eller er i behandling, er det relevant. Det samme gjelder om fengsel vil ødelegge noe som går bra, for eksempel at du nettopp har kommet deg ut av rus. Ta med dokumentasjon til forsvareren din.
Har du rett til forsvarer betalt av staten, er det forsvareren som legger fram ønsket formelt i retten og argumenterer for det.
Amir ville unngå fengsel
Amir (26) er tiltalt for underslag av rundt 140 000 kroner fra arbeidsgiveren sin. Han har ikke vært straffet før. Etter at saken ble oppdaget, har han fått ny jobb som sjåfør og begynt å betale tilbake.
Allerede i første avhør sier Amir at han erkjenner forholdet og ønsker samfunnsstraff hvis det blir aktuelt. Påtalemyndigheten ber kriminalomsorgen om personundersøkelse. Rapporten beskriver ny fast jobb, ordnede boforhold og en nedbetalingsavtale med den tidligere arbeidsgiveren.
I retten mener aktor at riktig straff er fengsel i 7 måneder. Forsvareren peker på at alle vilkårene i § 48 er oppfylt. Retten er enig og idømmer 210 timer samfunnsstraff, med 7 måneder som subsidiær fengselsstraff. Det betyr at Amir må sone de 7 månedene hvis han ikke gjennomfører samfunnsstraffen.
Hadde underslaget vært på flere millioner, ville straffen trolig vært over 1 år. Da hadde det krevd sterke grunner for å få samfunnsstraff.
Hvis retten sier nei
Får du fengsel selv om du ba om samfunnsstraff, kan du anke over straffutmålingen. Fristen er kort, se artikkelen om anke over straffedom. Lagmannsretten kan komme til at samfunnsstraff er riktig, men det er ingen garanti.
Når dommen er endelig, kan du ikke lenger få den gjort om til samfunnsstraff. Du kan derimot søke kriminalomsorgen om å gjennomføre fengselsstraffen med fotlenke. Det er en soningsform for fengselsstraff, ikke en samfunnsstraff, og vilkårene er andre.
Hva du sier ja til
Samtykker du, forplikter du deg til mer enn timene. Retten setter også en gjennomføringstid og en subsidiær fengselsstraff, etter straffeloven § 49. Kriminalomsorgen bestemmer hva timene skal fylles med, og du må møte presist og edru. Bryter du vilkårene, kan tingretten bestemme at du må sone den subsidiære straffen helt eller delvis. Tenk derfor gjennom om du klarer å gjennomføre før du sier ja.
Kort oppsummert
- Du kan be om samfunnsstraff, men det er retten som bestemmer straffarten.
- Samfunnsstraff krever ditt samtykke og bosted i Norden, og straffen ville ellers normalt ikke vært over 1 års fengsel.
- Retten kan si nei hvis hensynet til straffens formål taler for fengsel.
- Gi beskjed tidlig, be om personundersøkelse og legg fram dokumentasjon på jobb, bolig og behandling.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.