Hva er samfunnsstraff, og hvem kan få det?

Hva er samfunnsstraff i praksis

Samfunnsstraff er en egen straffart etter straffeloven kapittel 8. Den erstatter en fengselsstraff, men gjennomføres mens du bor hjemme, går på jobb og lever et ganske vanlig liv. Du må i stedet møte opp hos kriminalomsorgen og bruke et bestemt antall timer på oppgaver de setter opp.

Straffen skal være merkbar. Den skal også gi bedre muligheter til å holde på jobb, bolig og familie enn fengsel gjør. For mange er det nettopp derfor samfunnsstraff er aktuelt.

Hva dommen må inneholde

En dom på samfunnsstraff har tre faste deler etter straffeloven § 49:

1. Timetallet, fra 30 til 420 timer.
2. En subsidiær fengselsstraff, som tilsvarer fengselsstraffen du ville fått uten samfunnsstraff. Det er denne du kan måtte sone hvis du bryter vilkårene.
3. En gjennomføringstid, som er perioden du må gjennomføre timene innenfor. Den skal normalt være like lang som den subsidiære fengselsstraffen, men kan være inntil 120 dager når fengselsstraffen er kortere enn det.

Retten kan i tillegg sette vilkår (straffeloven § 50). Den kan bestemme at du skal følge kriminalomsorgens bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring eller behandling, eller at du ikke skal ha kontakt med bestemte personer.

Samfunnsstraff kan kombineres med andre straffer (straffeloven § 51). Sammen med samfunnsstraff kan retten gi bot, rettighetstap, eller ubetinget fengsel på inntil 60 dager når særlige grunner tilsier det.

Hvem kan få samfunnsstraff

Vilkårene står i straffeloven § 48. Retten kan idømme samfunnsstraff i stedet for fengsel når

• det ellers ikke ville blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett år,
• hensynet til straffens formål ikke taler mot at straffen gjennomføres i frihet, og
• du samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.

Ettårsgrensen er ikke absolutt. Den kan fravikes når straffen ellers helt eller delvis ville vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for samfunnsstraff.

Hensynet til straffens formål handler blant annet om allmennprevensjon (at straffen skal avskrekke andre) og om tryggheten til folk rundt deg. Ved alvorlige voldslovbrudd og andre grove saker vil det ofte tale mot en reaksjon i frihet. Det er likevel alltid en konkret vurdering i den enkelte saken.

Samtykket er et reelt vilkår. Sier du nei, kan retten ikke gi deg samfunnsstraff. Da blir det som regel fengsel, betinget eller ubetinget.

Hva timene går ut på

Det er kriminalomsorgen som bestemmer det nærmere innholdet innenfor rammene i dommen (straffegjennomføringsloven § 53). Timene kan brukes på

• samfunnsnyttig tjeneste, for eksempel arbeid for en frivillig organisasjon, vedlikehold eller rydding,
• program, for eksempel mot vold, rus eller vinningskriminalitet, eller
• andre tiltak som kan motvirke ny kriminalitet.

Kriminalomsorgen skal legge vekt på tiltak som kan hjelpe deg bort fra et kriminelt mønster. De skal også tilpasse straffen slik at du faktisk klarer å gjennomføre den. Timene kan ofte legges til kveldstid eller helger, slik at du kan fortsette i vanlig arbeid.

Under gjennomføringen gjelder faste krav i straffegjennomføringsloven § 54. Du skal møte til avtalt tid, være edru, gi opplysninger om bosted og livssituasjon, og bli i landet med mindre du får tillatelse til å reise. Hva som skjer hvis du ikke møter, eller bryter kravene, er forklart i samfunnsstraff og brudd.

Personundersøkelsen før dom

Før retten idømmer samfunnsstraff, er det vanlig at kriminalomsorgen gjør en personundersøkelse (straffeprosessloven § 161). Du blir intervjuet om bolig, arbeid, helse, rus og nettverk. Rapporten sier noe om hvorvidt du er egnet for samfunnsstraff og hva slags innhold som kan passe.

Er du siktet og tror samfunnsstraff kan være aktuelt, kan du be forsvareren din om å foreslå en personundersøkelse. Påtalemyndigheten kan også be om det.

Samfunnsstraff på politiattesten

En dom på samfunnsstraff skal oppgis på ordinær politiattest i en periode (politiregisterloven § 40). Den er altså ikke usynlig, selv om den gjennomføres i frihet. Hvilke typer attest som finnes, står i politiattest og hva som vises.

Kort oppsummert

• Samfunnsstraff er en straff på 30 til 420 timer med arbeid, program eller andre tiltak i stedet for fengsel.
• Hvem som kan få den, avhenger av at straffen ellers ikke ville vært over ett års fengsel, men grensen kan fravikes.
• Du må samtykke og bo i Norden.
• Dommen fastsetter timetall, en subsidiær fengselsstraff og en gjennomføringstid.
• Kriminalomsorgen bestemmer det nærmere innholdet, og brudd kan føre til at du må sone fengselsstraffen.