§ 52. Brudd på samfunnsstraff: når reservestraffen kan sones

Straffeloven·LOV-2005-05-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 52. Brudd på vilkår for samfunnsstraff

Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte
  1. bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven § 54 første og annet ledd, § 55 eller § 58 første ledd bokstav a til d, eller
  2. begår en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til samfunnsstraff som allerede er gjennomført. Dersom den subsidiære fengselsstraffen ikke skal fullbyrdes i sin helhet, kan retten forlenge gjennomføringstiden med inntil 6 måneder.
Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen.
Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten. Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Begjæringen må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden.
Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.
Kilde: Lovdata — Straffeloven § 52
Hva betyr dette?

Samfunnsstraff sones i frihet, ved at den dømte utfører et fastsatt antall timer (§ 49). Retten har likevel alltid en reservestraff i bakhånd, kalt subsidiær fengselsstraff (fengsel som er satt opp til å tre i stedet). Denne paragrafen sier når reservestraffen kan tas i bruk. Det skjer ved en ny dom i tingretten, og bare etter en begjæring. To forhold kan utløse den: den dømte bryter reglene for gjennomføringen, eller vedkommende begår en ny straffbar handling før gjennomføringstiden er over.

Hvilke regler er det snakk om? Straffegjennomføringsloven § 54 stiller grunnkravene til den dømte. Vedkommende må følge kriminalomsorgens anvisninger, møte til avtalt tid og sted og ikke være påvirket av rusmidler ved oppmøtet. Den dømte må også gi opplysninger om bosted og forsørgelse og holde seg i landet, med mindre kriminalomsorgen tillater noe annet. Vilkårene retten har satt etter § 50, må også overholdes. Atferd som truer sikkerheten til andre deltakere, eller som forverrer miljøet på en særlig negativ måte, regnes også som brudd. Kravet om ikke å begå ny straffbar handling før gjennomføringstiden er over, står i samme paragraf.

Når retten omgjør straffen, må den ta med det den dømte alt har gjennomført. Skal reservestraffen ikke sones fullt ut, kan retten i stedet gi den dømte inntil seks måneder lengre tid. Hvis grunnlaget er en ny straffbar handling, velger retten mellom én dom som dekker begge forholdene og en egen dom for det nye.

Ved brudd på reglene kan kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten ta saken til retten. Ved ny straffbar handling kan bare påtalemyndigheten gjøre det. Begjæringen må være kommet inn til retten innen tre måneder etter at gjennomføringstiden gikk ut. Straffeprosessloven § 243 om varsling gjelder også her. Etter den skal siktede stevnes med lovlig varsel, og påtalemyndigheten og forsvareren bør så vidt mulig varsles i tide. Kriminalomsorgen varsles på samme måte som påtalemyndigheten.

Reservestraffens lengde ble bestemt da samfunnsstraffen ble idømt, etter § 49. Den skal tilsvare fengselsstraffen retten ellers ville gitt. For ungdomsstraff finnes en tilsvarende ordning i § 52c.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeloven →
Gratis vurdering av din sak