§ 52. Brudd på samfunnsstraff: når reservestraffen kan sones
- Bryter den dømte reglene eller begår en ny straffbar handling, kan tingretten la reservestraffen sones helt eller delvis.
- Kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten må begjære det, og ved ny straffbar handling bare påtalemyndigheten.
- Begjæringen må være kommet inn innen tre måneder etter at gjennomføringstiden gikk ut.
- Retten tar hensyn til det som er gjennomført, og kan forlenge gjennomføringstiden med inntil seks måneder.
§ 52. Brudd på vilkår for samfunnsstraff
- bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven § 54 første og annet ledd, § 55 eller § 58 første ledd bokstav a til d, eller
- begår en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Samfunnsstraff sones i frihet, ved at den dømte utfører et fastsatt antall timer (§ 49). Retten har likevel alltid en reservestraff i bakhånd, kalt subsidiær fengselsstraff (fengsel som er satt opp til å tre i stedet). Denne paragrafen sier når reservestraffen kan tas i bruk. Det skjer ved en ny dom i tingretten, og bare etter en begjæring. To forhold kan utløse den: den dømte bryter reglene for gjennomføringen, eller vedkommende begår en ny straffbar handling før gjennomføringstiden er over.
Hvilke regler er det snakk om? Straffegjennomføringsloven § 54 stiller grunnkravene til den dømte. Vedkommende må følge kriminalomsorgens anvisninger, møte til avtalt tid og sted og ikke være påvirket av rusmidler ved oppmøtet. Den dømte må også gi opplysninger om bosted og forsørgelse og holde seg i landet, med mindre kriminalomsorgen tillater noe annet. Vilkårene retten har satt etter § 50, må også overholdes. Atferd som truer sikkerheten til andre deltakere, eller som forverrer miljøet på en særlig negativ måte, regnes også som brudd. Kravet om ikke å begå ny straffbar handling før gjennomføringstiden er over, står i samme paragraf.
Når retten omgjør straffen, må den ta med det den dømte alt har gjennomført. Skal reservestraffen ikke sones fullt ut, kan retten i stedet gi den dømte inntil seks måneder lengre tid. Hvis grunnlaget er en ny straffbar handling, velger retten mellom én dom som dekker begge forholdene og en egen dom for det nye.
Ved brudd på reglene kan kriminalomsorgen eller påtalemyndigheten ta saken til retten. Ved ny straffbar handling kan bare påtalemyndigheten gjøre det. Begjæringen må være kommet inn til retten innen tre måneder etter at gjennomføringstiden gikk ut. Straffeprosessloven § 243 om varsling gjelder også her. Etter den skal siktede stevnes med lovlig varsel, og påtalemyndigheten og forsvareren bør så vidt mulig varsles i tide. Kriminalomsorgen varsles på samme måte som påtalemyndigheten.
Reservestraffens lengde ble bestemt da samfunnsstraffen ble idømt, etter § 49. Den skal tilsvare fengselsstraffen retten ellers ville gitt. For ungdomsstraff finnes en tilsvarende ordning i § 52c.
- § 49Timetall, subsidiær fengselsstraff og gjennomføringstid
- § 54§ 54 straffegjennomføringsloven – krav til den domfelte
- § 50Vilkår i dom på samfunnsstraff
- § 243Varsel til rettsmøter under etterforskingen
- § 52cBrudd på ungdomsstraff: omgjøring og elektronisk kontroll