§ 21. Rett til alderspensjon
- Alderspensjon utløses når medlemmet fratrer stillingen ved eller etter aldersgrensen for akkurat den stillingen.
- 85-årsregelen og fylte 67 år kan gi rett til alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen.
- Tariffavtaler eller avtalefestet pensjon kan gi rett til alderspensjon fra fylte 65 år.
- Alderspensjon etter fylte 65 år kan ikke kombineres med samtidig alderspensjon fra folketrygden eller AFP.
§ 21
Paragrafen er hovedregelen for når et medlem får alderspensjon fra Pensjonskassen: retten inntrer når personen, helt eller delvis, avslutter arbeidsforholdet sitt samtidig med eller etter at aldersgrensen for akkurat denne stillingen er nådd. Aldersgrensene varierer mellom ulike statlige stillinger, og det er denne konkrete grensen - ikke en felles pensjonsalder for alle - som avgjør når pensjonen kan starte.
Loven åpner også for tidligere avgang i to situasjoner. Slutter noen inntil tre år før aldersgrensen, kan vedkommende likevel få alderspensjon dersom summen av alder og tjenesteår når 85 - den såkalte 85-årsregelen - eller dersom personen uansett har fylt 67 år. Tenk deg en ansatt med 30 års tjenestetid som fyller 55 år: summen blir 85, og alderspensjon kan gis selv om aldersgrensen ikke er nådd ennå. I tillegg kan tariffavtaler der staten er part, eller avtaler godkjent av departementet, gi rett til alderspensjon allerede fra fylte 65 år, det samme gjelder den som har gått av med avtalefestet pensjon etter en egen AFP-ordning for Pensjonskassens medlemmer.
Bestemmelsen er startpunktet for resten av kapittel 5: selve beregningen av pensjonen skjer etter § 22, oppsatt pensjon for den som slutter uten straks rett til pensjon reguleres i § 23, og nivået justeres videre etter levealdersreglene i §§ 24 til 24 c.