§ 23. Oppsatt alderspensjon

Statens pensjonskasseloven·LOV-1949-07-28-26

Kort oppsummert

Den som slutter med minst tre års tjenestetid uten rett til straks pensjon, får oppsatt alderspensjon i stedet.
Oppsatt pensjon regnes i trettideler av full pensjon og utbetales senest fra fylte 67 år.
Tar medlemmet ut alderspensjon fra folketrygden gradert, utbetales også den oppsatte pensjonen bare forholdsmessig.
Også oppsatt pensjon levealdersjusteres, på samme måte som ordinær alderspensjon.

Lovteksten ordrett

§ 23

Et medlem som fratrer sin stilling med minst tre års tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne loven eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, har rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrensen som gjelder for stillingen, men tidligst fra fylte 65 år. Den oppsatte alderspensjonen skal utgjøre så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har tjenesteår, men ikke mer enn full pensjon etter § 22. Oppsatt alderspensjon utbetales senest fra det tidspunkt medlemmet ved fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-10 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra Pensjonskassen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.

For den som blir opptatt som nytt medlem av Statens pensjonskasse etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dagen han eller hun ble medlem av Pensjonskassen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i §§ 24 og 24 a.

Kilde: Lovdata — Statens pensjonskasseloven § 23

Hva betyr dette?

Paragrafen gir en løsning for den som slutter i staten før aldersgrensen, uten rett til å få pensjon utbetalt med en gang: har vedkommende minst tre års tjenestetid, får han eller hun i stedet en oppsatt alderspensjon som først kommer til utbetaling fra aldersgrensen for stillingen, men tidligst fra fylte 65 år. Størrelsen på den oppsatte pensjonen regnes i trettideler etter tjenesteårene, opp til full pensjon etter § 22.

Senest må den oppsatte pensjonen utbetales fra det tidspunktet medlemmet ved fylte 67 år får alderspensjon fra folketrygden. Har vedkommende likevel valgt å ta ut bare en del av folketrygdpensjonen sin - noe folketrygdloven åpner for ved gradert uttak mellom 20 og 100 prosent - får medlemmet tilsvarende bare en forholdsmessig del av den oppsatte pensjonen fra Pensjonskassen. For den som ble medlem etter 1. januar 1967, regnes den oppsatte pensjonen ut fra forholdet mellom faktisk opptjent tjenestetid og hvor lenge vedkommende kunne ha stått i stillingen, med en nedre grense på 30 år og en øvre grense på 40 år.

Også den oppsatte alderspensjonen levealdersjusteres etter de samme reglene som gjelder for ordinær alderspensjon i §§ 24 og 24 a, og selve beregningsgrunnlaget følger av § 22. Bestemmelsen henger dessuten sammen med adgangen til straks løpende pensjon i §§ 21 og 21 a - det er nettopp når disse ikke gir rett til umiddelbar utbetaling, at oppsatt pensjon blir aktuelt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i statens pensjonskasseloven →