§ 25. Pensjon ved flere samtidige arbeidsforhold
- § 25 avgjør hvilket pensjonsgrunnlag og hvilken tjenestetid som skal brukes når et medlem har hatt flere arbeidsforhold samtidig og slutter i ett av dem.
- En oppsatt pensjon fra en annen stilling kan starte samtidig med en pensjon som løper fra straks.
- Beregningen bygger på grunnbeløpstaket i § 14, gjennomsnittsberegningen i § 15 og tjenestetidsreglene i § 19.
- Pensjonen levealdersjusteres videre etter § 24, med særregler for enkelte årskull i § 24 a, § 24 b og § 24 c.
§ 25
Paragrafen regulerer situasjonen der et medlem har tjent opp pensjon i mer enn ett arbeidsforhold samtidig, og fratrer det ene med rett til å få utbetalt pensjon med det samme. I et slikt tilfelle skal pensjonen fra det arbeidsforholdet regnes ut fra pensjonsgrunnlaget og tjenestetiden som gjaldt nettopp der. Har vedkommende i tillegg rett til oppsatt pensjon fra et annet arbeidsforhold, som ellers først kommer til utbetaling senere, skal denne oppsatte pensjonen likevel starte å løpe fra samme tidspunkt som pensjonen som utbetales straks.
Bakgrunnen er at mange statsansatte har hatt flere stillinger med rett til medlemskap i Pensjonskassen samtidig, for eksempel en hovedstilling og en bistilling. Uten en egen regel ville det vært uklart hvilket grunnlag som skulle brukes når personen sluttet i den ene stillingen, men fortsatte i den andre. § 25 løser dette ved å knytte pensjonen til det konkrete arbeidsforholdet som avsluttes. Dette må ses i sammenheng med hovedregelen om at pensjonen ellers beregnes av pensjonsgrunnlaget medlemmet har når vedkommende fratrer stillingen. I noen tilfeller kan Pensjonskassen også bevilge straks løpende pensjon til den som har gått over fra en stilling med lavere til en stilling med høyere aldersgrense.
De tre bestemmelsene § 25 viser videre til, handler alle om selve beregningsgrunnlaget: § 14 setter en øvre grense for pensjonsgrunnlaget på tolv ganger folketrygdens grunnbeløp, med en lavere grense for betinget tjenestepensjon; § 15 gir regler om gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag når arbeidstiden har variert; og § 19 fastsetter hvordan tjenestetiden telles og avrundes. Etter at grunnlaget er satt, levealdersjusteres pensjonen med egne justeringstall, på en særskilt måte for årskullene 1954 til 1962. Medlemmer født i 1958 eller tidligere har i tillegg et garantert pensjonsnivå, mens årskullene 1959 til 1962 får en andel av det samme garantitillegget. Selve utbetalingen starter etter reglene om når alderspensjonen begynner å løpe. Bestemmelsen blir også vist til i den særskilte tidligpensjonsordningen for årskullene 1963 til 1969.