§ 26 q. Reduksjon av tidligpensjon mot inntekt

§ 26 q reduserer tidligpensjonen etter §§ 26 o og 26 p for medlemmer som fortsatt tjener godt ved siden av pensjonen. Når uttaksgraden fastsettes, beregnes samtidig en inntektsgrense: pensjonsgrunnlaget i en eventuell medlemspliktig stilling medlemmet har etter uttaket, pluss 2,7 ganger folketrygdens grunnbeløp. Endrer pensjonsgrunnlaget i den fortsatte stillingen seg, skal inntektsgrensen beregnes på nytt, og i uttaksåret og opphørsåret periodiseres grensen etter hvor mange måneder pensjonen faktisk er utbetalt.

Tjener medlemmet mer enn inntektsgrensen, avkortes tidligpensjonen med den delen av inntekten som overstiger grensen, multiplisert med 66 prosent og justert med tjenestetidsbrøken pensjonen er beregnet ut fra; er det flere deluttak, brukes den laveste brøken. Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt slik den er definert i folketrygdloven § 3-15 – i hovedsak personinntekt fra arbeid – samt tilsvarende inntekt fra utlandet, men ikke inntekt fra en aktivitet medlemmet allerede har avsluttet. Er tidligpensjonen allerede gradert ned fordi medlemmet mottar uførepensjon eller midlertidig uførepensjon, skal arbeidsavklaringspenger ikke i tillegg føre til reduksjon.

Medlemmet plikter selv å opplyse Pensjonskassen om forventet inntekt og om endringer underveis, og det gjøres et etteroppgjør i etterkant: er det utbetalt for lite, kommer differansen som et engangsbeløp, mens for mye utbetalt pensjon kan kreves tilbake uavhengig av om medlemmet er å bebreide, blant annet ved trekk i senere pensjonsutbetalinger, og et slikt krav kan tvangsinndrives direkte som utlegg. Departementet kan gi forskrift om nærmere gjennomføring. Regelen har en klar parallell i § 26 s, som på tilsvarende vis reduserer det livsvarige særalderspåslaget mot inntekt, men med grunnbeløpet alene – ikke 2,7 ganger det – som tillegg til inntektsgrensen.