§ 2-4. Rederiets ansvar for lønn og regelverk

§ 2-4 er speilbildet av arbeidsgiverens plikter i § 2-2, sett fra rederiets side. Har arbeidstakeren en annen arbeidsgiver enn rederiet, skal rederiet påse at reglene i loven og arbeidsavtalen blir fulgt overfor vedkommende. I tillegg har rederiet et selvstendig ansvar for å følge opp lovbestemmelser der dette er særlig fastsatt. Det viktigste økonomiske vernet ligger i tredje ledd: rederiet svarer solidarisk sammen med arbeidsgiveren for lønn, feriepenger og andre økonomiske krav etter lovens regler om lønn. Den som mottar opplysninger om arbeidsgiverens forhold på vegne av rederiet, har taushetsplikt, og opplysningene kan bare brukes til å kontrollere at reglene overholdes.

Bestemmelsen fanger opp situasjoner der bemanning og drift av skipet er organisert i ulike selskaper. Uten et solidaransvar kunne en arbeidstaker risikert å stå uten lønn dersom det formelle arbeidsgiverselskapet gikk konkurs eller unnlot å betale, selv om skipet fortsatt var i drift under et solvent rederi. Et eksempel: en kokk som ikke får utbetalt lønn fra arbeidsgiveren sin, kan i kraft av § 2-4 tredje ledd rette kravet mot rederiet i stedet, siden de to hefter solidarisk for lønnskravet.

Reglene må ses i sammenheng med definisjonene i § 2-1 (arbeidsgiver) og § 2-3 (rederi), samt arbeidsgiverens egne plikter etter § 2-2. Selve fremgangsmåten for å fremme et krav mot rederiet, med frister for varsling og betaling, er regulert i § 2-5. Varslingsreglene i § 2-6 og vernet mot gjengjeldelse i § 2-7 gjelder også overfor rederiet, ikke bare arbeidsgiveren. Brudd på pliktene i § 2-4 kan videre få betydning for overtredelsesgebyr etter § 12-3.