§ 2-7. Vern mot gjengjeldelse etter varsling

Skipsarbeidsloven·LOV-2013-06-21-102

Kort oppsummert

Loven forbyr gjengjeldelse mot ansatte som varsler etter § 2-6.
Legger arbeidstakeren fram opplysninger som tyder på gjengjeldelse, må arbeidsgiveren eller rederiet bevise at det ikke skjedde.
Vernet gjelder også når arbeidstakeren bare har vist at hun vil varsle.
Den som rammes, kan kreve oppreisning uavhengig av skyld, i tillegg til erstatning for økonomisk tap.

Lovteksten ordrett

§ 2-7. Vern mot gjengjeldelse ved varsling

(1) Gjengjeldelse mot arbeidstakere som varsler i samsvar med § 2-6 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren eller rederiet sannsynliggjør noe annet.

(2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter § 2-6 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger.

(3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers eller rederiets skyld. Oppreisning fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler.

Kilde: Lovdata — Skipsarbeidsloven § 2-7

Hva betyr dette?

§ 2-7 forbyr rederiet og arbeidsgiveren å straffe en arbeidstaker for å ha varslet om kritikkverdige forhold etter § 2-6. Loven bruker en lempet bevisregel til fordel for arbeidstakeren: legger vedkommende fram opplysninger som gir grunn til å tro at hun er blitt møtt med gjengjeldelse, skal retten legge dette til grunn med mindre arbeidsgiveren eller rederiet sannsynliggjør noe annet. Vernet gjelder ikke bare etter at varselet er sendt, men også når arbeidstakeren bare har signalisert at hun kommer til å varsle, for eksempel ved å samle inn dokumentasjon. Blir noen likevel utsatt for gjengjeldelse, kan vedkommende kreve oppreisning uten å måtte bevise at arbeidsgiveren eller rederiet har opptrådt uaktsomt; beløpet fastsettes ut fra hva retten mener er rimelig. I tillegg kan økonomisk tap kreves erstattet etter de vanlige erstatningsreglene.

Regelen om delt bevisbyrde gjør vernet reelt: uten den ville en arbeidstaker som opplever for eksempel å bli fratatt oppgaver eller ikke få forlenget kontrakten kort tid etter et varsel, hatt store bevisproblemer. Nå er det heller arbeidsgiveren eller rederiet som må forklare at handlingen har en annen, saklig årsak. Et eksempel: en matros som varsler om brudd på hviletidsreglene og deretter blir tatt av vaktlisten, kan kreve oppreisning etter § 2-7 dersom rederiet ikke kan vise en annen grunn til at hun ble tatt av listen.

Bestemmelsen er direkte knyttet til varslingsretten i § 2-6, som etter § 2-6 også pålegger arbeidsgiveren og rederiet bevisbyrden for at varslingen selv var ulovlig. Vernet mot gjengjeldelse gjelder tilsvarende ved klage etter reglene i § 9-7. Fordi både arbeidsgiveren og rederiet kan holdes ansvarlige, må vurderingen av gjengjeldelse ses i sammenheng med begges plikter etter § 2-2 og § 2-4.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i skipsarbeidsloven →