§ 12-3. Overtredelsesgebyr etter skipsarbeidsloven
Kort oppsummert
- § 12-3 lar tilsynsmyndigheten ilegge overtredelsesgebyr til arbeidsgiver eller rederi ved brudd på bestemte plikter.
- Ansvaret er objektivt - gebyr kan ilegges selv uten at noen enkeltperson har utvist skyld.
- Alvor, mulighet for forebygging, fordel og gjentakelse påvirker om og hvor stort gebyret blir.
- Fastsettelsen av selve gebyret følger skipssikkerhetsloven § 55, med fire ukers betalingsfrist.
Lovteksten ordrett
§ 12-3. Overtredelsesgebyr
- hvor alvorlig overtredelsen er,
- om overtredelsen kunne ha vært forebygget gjennom interne systemer eller ved instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak,
- om overtredelsen er begått for å fremme arbeidsgiverens eller rederiets interesser,
- om arbeidsgiveren eller rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
- om det foreligger gjentakelse,
- arbeidsgiverens eller rederiets økonomiske evne.
Hva betyr dette?
§ 12-3 gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr - en administrativ bot - når bestemte plikter i loven brytes. Første ledd retter seg mot arbeidsgiveren: brytes for eksempel kravet til skriftlig arbeidsavtale i § 3-1 eller reglene om midlertidig ansettelse i § 3-4 fjerde ledd av noen som handler på arbeidsgiverens vegne, kan arbeidsgiveren ilegges gebyr, jf. arbeidsgiverens plikter etter § 2-2 første ledd. Andre ledd retter seg mot rederiet på tilsvarende måte, blant annet ved brudd på kontrolltiltaksreglene i § 9-1 annet ledd, jf. rederiets plikter etter § 2-4 annet ledd. Gebyr kan ilegges selv om ingen enkeltperson kan bebreides personlig - ansvaret er objektivt.
Ved vurderingen av om gebyr skal ilegges, og hvor stort det skal være, ser tilsynsmyndigheten blant annet på hvor alvorlig bruddet er og om det kunne vært unngått med bedre rutiner eller opplæring. Det har også betydning om overtredelsen ga arbeidsgiveren eller rederiet en fordel, om det dreier seg om gjentakelse, og hvilken økonomisk bæreevne virksomheten har.
Skipssikkerhetsloven § 55 fjerde ledd regulerer selve fastsettelsen av gebyret: det kan enten følge faste satser fastsatt i forskrift, eller utmåles konkret i den enkelte sak innenfor et fastsatt maksimum, og fristen for å betale er fire uker fra vedtaket ble truffet.
§ 12-3 er en sentral sanksjonshjemmel ved siden av straffebestemmelsen i § 12-4 og tilsynsordningen i § 12-1 og § 12-2. Gebyr og straff kan i prinsippet ramme samme forhold, men gebyr er en raskere og mer administrativ reaksjon enn en straffesak.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.