§ 8-16. Tonnasjeskatt for skip og hjelpefartøy

Tonnasjeskatten er skatten selskaper i ordningen betaler i stedet for skatt på alminnelig inntekt. Den er årlig og går til staten. Den beregnes av skipets nettotonnasje, med satser Stortinget vedtar i det årlige skattevedtaket, og gjelder både skip og hjelpefartøy selskapet eier. Departementet kan gi lavere satser for fartøy som oppfyller miljøkrav fra Sjøfartsdirektoratet.

Skatten kan også gjelde innleide fartøy. Det skjer når eieren ikke er skattepliktig til Norge for utleieinntekten. Da er det selskapet i ordningen som leier inn, som skal svare skatten. Andre ledd lar departementet gi nærmere regler om gjennomføringen. Departementet kan bestemme at tonnasjeskatt ikke skal betales når skipet har vært i opplag eller ute av drift i mer enn tre måneder sammenhengende i året. Det kan også bestemme at en leietaker slipper skatten hvis en annen leietaker i ordningen betaler for samme skip i samme tidsrom.

Første ledd sier at §§ 10-41 og 10-65 gjelder tilsvarende. Disse to paragrafene regulerer hvordan deltakere i deltakerlignede selskaper og eiere av visse selskaper i lavskatteland får fastsatt alminnelig inntekt, som en andel av selskapets overskudd eller underskudd.

Eksempel: Et selskap i ordningen eier ett skip. Skatten beregnes av skipets nettotonnasje etter satsene, ikke av årets overskudd.

Paragrafen ligger mellom § 8-15, som fritar selskapet for skatt på alminnelig inntekt, og § 8-17 om uttreden. Hvem som kan være med, og hvilke krav som stilles, står i §§ 8-10 til 8-14. Forskrifter etter §§ 8-10 til 8-18 har hjemmel i § 8-20.