§ 8-10. Hvem kan bruke tonnasjeordningen for skipsselskaper

Paragrafen sier hvem særreglene i §§ 8-11 til 8-20 gjelder for. Ordningen er åpen for norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som velger å bli skattlagt etter den.

Andre ledd utvider kretsen til selskaper hjemmehørende i en annen EØS-stat (et land i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet). Selskapet må svare til de norske selskapsformene. Det må også bare drive den typen virksomhet § 8-13 beskriver, og ha begrenset skatteplikt til Norge. Skatteplikten kan komme fra skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b eller fra petroleumsskatteloven § 2. Skatteloven § 2-3 gjelder personer og selskaper uten hjemsted i Norge, og gir blant annet skatteplikt for virksomhet som drives eller styres herfra. Petroleumsskatteloven § 2 sier at formue og inntekt fra petroleumsvirksomhet skattlegges etter de vanlige reglene, med unntak som loven selv gir.

Paragrafen er inngangsdøren til resten av ordningen. § 8-11 avgjør hvilke eiendeler selskapet kan eie, og etter tredje ledd der må selskapet faktisk eie fartøy eller eierandel i selskap som eier slike. § 8-13 setter grenser for hva selskapet kan drive med. Bindingstiden på ti år følger av § 8-12, og kravet om at vilkårene er oppfylt hele inntektsåret står i § 8-14. Regler om inntektsfastsettelsen finnes i § 8-15. Adgangen til å gi forskrifter er samlet i § 8-20.

Eksempel: Et norsk aksjeselskap driver skip i fart og ønsker å bruke ordningen. Det må velge å tre inn, og vilkårene i de følgende paragrafene må være oppfylt. Et tilsvarende selskap i en annen EØS-stat kan bli omfattet hvis det bare driver slik virksomhet og er skattepliktig til Norge for den.