§ 14-45. Gevinst- og tapskonto: hvordan den føres og inntektsføres

Gevinst- og tapskontoen er et regnskap for gevinster og tap som ikke tas til inntekt eller fradrag med en gang. Kontoen føres hver for seg per næring og per kommune for gevinst og tap som skattlegges der eiendommen eller anlegget ligger etter § 3-3. Reglene om stedbunden skattlegging sier at fast eiendom, anlegg og virksomhet knyttet til dem skattlegges i kommunen der de ligger.

Beløpet som skal inntektsføres eller fradragsføres i et år, beregnes ut fra saldoen fra året før, etter fjorårets føring, med tillegg av gevinster ved salg av driftsmidler i gruppene e til i i årets løp. Også den delen av en gevinst som ikke er inntektsført direkte etter § 14-44, kommer med. Tap ved salg av driftsmidler i de samme gruppene trekkes fra i saldoen. Er vederlaget inntektsført direkte, trekkes resterende saldo for driftsmidlet fra. Saldoen korrigeres også etter § 14-47, og negativ saldo fra gruppe b legges til. Gevinster og tap på driftsmidler som ikke kan saldoavskrives, jf. § 14-53, går også inn i kontoen.

Hvor mye som tas til inntekt hvert år, følger av fjerde ledd. Er saldoen positiv, må minst 20 prosent inntektsføres. Er saldoen negativ, kan inntil 20 prosent fradragsføres.

Eksempel: En skattyter selger et skip med gevinst. Gevinsten legges på kontoen, og hvert år må minst 20 prosent av saldoen inntektsføres. Året etter er saldoen den som gjenstår etter forrige års inntektsføring.

Små saldoer ryddes bort etter § 14-47: er tapssaldoen under 30 000 kroner ved årets slutt, kan den fradragsføres i sin helhet, og en gevinstsaldo under samme grense skal inntektsføres i sin helhet. Ved dødsfall eller likvidasjon skal gevinstsaldo inntektsføres og tapssaldo fradragsføres etter § 14-48, med mindre en arving overtar posisjonene. Kontoen bygger ellers på § 14-44 om salg og § 14-53 om driftsmidler som ikke kan saldoavskrives. Flere paragrafer om utjevning av skogbruks- og jordbruksinntekt, § 14-81 og § 14-82, viser hit.