§ 3-3. Skatt på fast eiendom og virksomhet: kommunen der eiendommen ligger

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-3. Stedbunden skattlegging av fast eiendom og virksomhet

(1) Formue i og inntekt av fast eiendom eller anlegg, samt virksomhet knyttet til fast eiendom eller anlegg, skattlegges i den kommunen hvor eiendommen eller anlegget ligger.
(2) Stedbunden skattlegging etter første ledd omfatter blant annet:
  1. bolighus, leiegård, fritidshus,
  2. forretningsgård, butikk, kiosk, hotell, bevertningssted,
  3. fabrikk, industrielt anlegg, verksted, skipsverft, lager,
  4. personlig skattyters virksomhet som er knyttet til kontor som er åpent i vesentlig samme tid som er vanlig for slik virksomhet, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd, dersom ikke formuen eller inntekten skattlegges etter noen annen bestemmelse i denne paragraf,
  5. elektrisitetsverk, jf. § 18-7,
  6. jordbruk, skog, tomt, annet grunnområde,
  7. Fiskevær, akvakulturinnretning, opplagsinnretning for hummer o.l.,
  8. anlegg for utnyttelse av naturforekomster (gruve, steinbrudd, grus- og sandtak o.l.),
  9. vannfall.
(3) Stedbunden skattlegging etter første og annet ledd omfatter også
  1. gevinst ved realisasjon av fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom,
  2. panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet,
  3. føderåd (kår), grunnleie eller fast grunnavgift som er påheftet fast eiendom.
(4) Inntekt av virksomhet ved omsetning av egne tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen. Foregår det omsetning fra lager i annen kommune, skattlegges 1/10 av inntekten i lagerkommunen. Formue i råstoffbeholdning og tilvirkede varer skattlegges i tilvirkningskommunen.
(5) Selskap hvor virksomheten består i lagring og omsetning av petroleum eller lignende, skattlegges med 1/3 av inntekten i kontorkommunen og med 2/3 av inntekten i den eller de kommuner hvor lageret ligger. Mellom flere lagerkommuner fordeles inntekten til skattlegging i forhold til den varemengde som i årets løp er uttatt av lageret innen hver kommune. Formue i lagerbeholdning skattlegges på basis av beholdningen i den enkelte kommune.
(6) Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges fullt ut i den kommunen hvor eiendommen ligger. Skogavgiftsmidler som godkjennes overført til investering i skog i annen kommune, tas til inntekt der.
(7) Hører det til fast eiendom rettighet i allmenning i annen kommune (eiendoms- eller bruksrett, herunder seterrett) med tilknyttet anlegg, skattlegges formue i og inntekt av rettigheten med 3/4 i den kommunen hvor den berettigede eiendommen ligger, og med 1/4 i den kommunen hvor allmenningen ligger. Departementet kan gi tillatelse til at de berørte kommunene avtaler en annen fordelingsmåte med virkning for de bruksberettigede. Avtalen skal gjelde for begrenset tid eller inntil utgangen av det første budsjettåret etter at avtalen er sagt opp av en av partene.
(8) Skattlegging skjer etter bestemmelsene i denne paragraf, uansett om virksomheten foregår i et lengre eller kortere tidsrom, og uten hensyn til om virksomheten er opphørt ved utløpet av inntektsåret.
(9) Denne paragraf gjelder ikke for inntekt fra selskap med deltakerfastsetting og formue i slikt selskap, jf. §§ 10-40 til 10-49.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 3-3
Hva betyr dette?

Paragrafen sier at formue og inntekt av fast eiendom og anlegg skattlegges i kommunen der eiendommen ligger. Det samme gjelder virksomhet som er knyttet til eiendommen eller anlegget. Da spiller det ingen rolle hvor eieren bor, og regelen går foran bostedsprinsippet i § 3-1. Uttrykket «blant annet» viser at listen over eksempler ikke er uttømmende. Den nevner bolighus, hotell, fabrikk, jordbruk, skog, gruve og vannfall.

Regelen omfatter også gevinst når fast eiendom eller rettigheter i den avhendes, og ytelser som hviler på eiendommen, som kår, grunnleie og fast grunnavgift. Skattlegging etter paragrafen skjer uansett hvor lenge virksomheten varer, og selv om den er opphørt før årsskiftet. Paragrafen gjelder ikke selskap med deltakerfastsetting eller formue i slike selskap, og det vises til §§ 10-40 til 10-49. Det gjelder deltakere i blant annet ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.

For varer skattlegges inntekten i kommunen der de lages. Selges det fra lager i en annen kommune, går en tidel av inntekten dit. Selskaper som lagrer og selger petroleum, deler inntekten slik at en tredjedel går til kontorkommunen og to tredjedeler til lagerkommunene, fordelt etter hvor mye som er tatt ut fra hvert lager. Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges helt og fullt der eiendommen ligger. Har eiendommen rettigheter i en allmenning i en annen kommune, går tre fjerdedeler til kommunen der eiendommen med rettigheten ligger, og en fjerdedel til allmenningskommunen. Kommunene kan avtale en annen fordeling hvis departementet tillater det.

Elektrisitetsverk er nevnt i listen med henvisning til § 18-7. Den paragrafen har egne fordelingsregler for kraftanlegg: formuen deles mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner. Ligger kraftverket i en annen kommune enn vannfallet, skattlegges 60 prosent av formuen, etter visse fradrag, i vannfallskommunene og 40 prosent i kraftverkskommunen. Naturressursskatt til kommunene og fylkeskommunene behandles i § 18-2, som viser tilbake hit.

Bestemmelsen i § 3-4 bygger videre på denne. Personer som ikke er bosatt her, og utenlandske selskaper med begrenset skatteplikt for fast eiendom, løsøre eller virksomhet, skattlegges i kommunen som følger av § 3-3. Bare hvis den ikke passer, brukes kommunen der næringsdriften foregår.

Eksempel: En skattyter bor i én kommune og eier et fritidshus i en annen. Formue i og inntekt av fritidshuset skattlegges i kommunen der huset ligger, ikke i bostedskommunen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak