Kapittel 3 · Skattested
Skatteloven § 3-3. Skatt på fast eiendom og virksomhet: kommunen der eiendommen ligger
Lovteksten ordrett
LOV-1999-03-26-14§ 3-3. Stedbunden skattlegging av fast eiendom og virksomhet
- bolighus, leiegård, fritidshus,
- forretningsgård, butikk, kiosk, hotell, bevertningssted,
- fabrikk, industrielt anlegg, verksted, skipsverft, lager,
- personlig skattyters virksomhet som er knyttet til kontor som er åpent i vesentlig samme tid som er vanlig for slik virksomhet, eller til regelmessige tider som er bekjentgjort på forhånd, dersom ikke formuen eller inntekten skattlegges etter noen annen bestemmelse i denne paragraf,
- elektrisitetsverk, jf. § 18-7,
- jordbruk, skog, tomt, annet grunnområde,
- Fiskevær, akvakulturinnretning, opplagsinnretning for hummer o.l.,
- anlegg for utnyttelse av naturforekomster (gruve, steinbrudd, grus- og sandtak o.l.),
- vannfall.
- gevinst ved realisasjon av fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom,
- panthavers overtakelse av fast eiendom til brukelighet,
- føderåd (kår), grunnleie eller fast grunnavgift som er påheftet fast eiendom.
Hva betyr dette?
Paragrafen sier at formue og inntekt av fast eiendom og anlegg skattlegges i kommunen der eiendommen ligger. Det samme gjelder virksomhet som er knyttet til eiendommen eller anlegget. Da spiller det ingen rolle hvor eieren bor, og regelen går foran bostedsprinsippet i § 3-1. Uttrykket «blant annet» viser at listen over eksempler ikke er uttømmende. Den nevner bolighus, hotell, fabrikk, jordbruk, skog, gruve og vannfall.
Regelen omfatter også gevinst når fast eiendom eller rettigheter i den avhendes, og ytelser som hviler på eiendommen, som kår, grunnleie og fast grunnavgift. Skattlegging etter paragrafen skjer uansett hvor lenge virksomheten varer, og selv om den er opphørt før årsskiftet. Paragrafen gjelder ikke selskap med deltakerfastsetting eller formue i slike selskap, og det vises til §§ 10-40 til 10-49. Det gjelder deltakere i blant annet ansvarlige selskaper og kommandittselskaper.
For varer skattlegges inntekten i kommunen der de lages. Selges det fra lager i en annen kommune, går en tidel av inntekten dit. Selskaper som lagrer og selger petroleum, deler inntekten slik at en tredjedel går til kontorkommunen og to tredjedeler til lagerkommunene, fordelt etter hvor mye som er tatt ut fra hvert lager. Inntekt ved avvirkning i egen skog skattlegges helt og fullt der eiendommen ligger. Har eiendommen rettigheter i en allmenning i en annen kommune, går tre fjerdedeler til kommunen der eiendommen med rettigheten ligger, og en fjerdedel til allmenningskommunen. Kommunene kan avtale en annen fordeling hvis departementet tillater det.
Elektrisitetsverk er nevnt i listen med henvisning til § 18-7. Den paragrafen har egne fordelingsregler for kraftanlegg: formuen deles mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner. Ligger kraftverket i en annen kommune enn vannfallet, skattlegges 60 prosent av formuen, etter visse fradrag, i vannfallskommunene og 40 prosent i kraftverkskommunen. Naturressursskatt til kommunene og fylkeskommunene behandles i § 18-2, som viser tilbake hit.
Bestemmelsen i § 3-4 bygger videre på denne. Personer som ikke er bosatt her, og utenlandske selskaper med begrenset skatteplikt for fast eiendom, løsøre eller virksomhet, skattlegges i kommunen som følger av § 3-3. Bare hvis den ikke passer, brukes kommunen der næringsdriften foregår.
Eksempel: En skattyter bor i én kommune og eier et fritidshus i en annen. Formue i og inntekt av fritidshuset skattlegges i kommunen der huset ligger, ikke i bostedskommunen.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.