§ 14-82. Jordbrukskonto: utjevning av jordbruksinntekt

Paragrafen gjelder jord- og hagebruk i enkeltpersonforetak. Overskudd som ikke inntektsføres direkte i året, samles på en jordbrukskonto, og det samme gjelder underskudd. Hva som regnes som inntekt fra jord- og hagebruk, tolkes på samme måte som ved jordbruksfradraget i § 8-1 femte ledd.

Sammenlignet med tømmerkontoen i § 14-81 er prosentene her langt høyere. Positiv saldo skal inntektsføres med minst 80 prosent, mens negativ saldo kan fradragsføres med inntil 80 prosent. Negativ saldo kan i tillegg føres mot årets overskudd fra jordbruksvirksomheten. Resultatet er at bare en mindre del av saldoen blir stående fra år til år.

Noen inntekter holdes utenfor kontoen, for eksempel utleie av bygninger og driftsmidler og uttak av stein og sand. Føringen skjer før fradrag for gjeldsrenter, og departementet kan gi forskrift om nærmere regler.

Eksempel: En gårdbruker med enkeltpersonforetak har et overskudd som ikke er inntektsført direkte. Overskuddet føres på jordbrukskontoen. Er saldoen positiv, må minst 80 prosent inntektsføres. Bare resten kan bli stående.

Kontoen bygger på reglene om gevinst- og tapskonto i § 14-45, som gjelder tilsvarende så langt de passer. Der føres kontoen per næring og per kommune, og saldo fra forrige år er utgangspunkt for årets inntektsføring. Jordbruksfradraget i § 8-1 femte ledd er noe annet enn kontoen. Det er et fradrag på inntil 99 600 kroner per driftsenhet per år ved beregning av årets positive inntekt fra jord- og hagebruk.

Kostnader ved planering over 10 000 kroner fordeles etter § 14-84, ifølge § 8-1 tredje ledd. Nabobestemmelsene har en tilsvarende kontoordning for skogbruk (§ 14-81), og reindrift har gjennomsnittsfastsetting (§ 14-83).