§ 10-80. Kildeskatt på renter til selskaper i lavskattland

Skatteloven·LOV-1999-03-26-14
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-80. Kildeskatt på renter

(1) Selskap eller innretning hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, skal svare skatt til staten av renter av gjeld mottatt fra nærstående selskap eller innretning
  1. som nevnt i § 2-2 første ledd,
  2. som nevnt i § 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning, når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40 til 10-49,
  3. som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,
  4. som er skattepliktig etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge, eller
  5. som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav k, l, m eller n, når betalingen tilordnes virksomhet som er skattepliktig til Norge.

Nærstående etter denne bestemmelsen er regulert i § 10-82.

(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder ikke for
  1. selskap eller innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b,
  2. selskap eller innretning der alle deltakerne oppfyller vilkårene for å svare skatt for deltakelse i selskapet etter reglene i §§ 10-60 til 10-68,
  3. renter som skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav b, k, l, m eller n eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,
  4. rentebetalinger ved leasing av fysiske eiendeler for selskaper som skattlegges etter §§ 8-10 til 8-20, eller
  5. andel av rentebetaling når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge for sin del av selskapets inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.
Kilde: Lovdata — Skatteloven § 10-80
Hva betyr dette?

Paragrafen gir Norge en kildeskatt (skatt som trekkes der pengene kommer fra) på renter som betales til selskaper i lavskattland. Skatteplikten ligger på mottakeren i lavskattlandet, ikke på betaleren. Rentene må komme fra en nærstående betaler med skattemessig tilknytning til Norge. Det kan være et norsk skattepliktig selskap, et selskap der minst én deltaker skattlegges her, eller en betaler som er skattepliktig til Norge for virksomhet her.

Nærstående betyr etter § 10-82 at ett selskap direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet med minst 50 prosent. Det gjelder begge veier, og også selskaper som en slik nærstående selv eier eller kontrollerer med minst 50 prosent. Det er nok at eierskapet eller kontrollen fantes på et tidspunkt i løpet av inntektsåret, før betalingen ble tidfestet.

Annet ledd gjør flere unntak. Skatteplikten gjelder ikke for et selskap som er reelt etablert i et EØS-land og driver «reell økonomisk aktivitet» der, på vilkårene i § 10-64 bokstav b. Den gjelder heller ikke der alle deltakerne selv skattlegges etter §§ 10-60 til 10-68. Det er også unntak for renter som allerede skattlegges etter § 2-3 første ledd eller petroleumsskatteloven. Det gjelder også rentebetalinger ved leasing for skipsselskaper med særreglene i §§ 8-10 til 8-20. Når bare noen av deltakerne ikke kan skattlegges i Norge, reduseres skatteplikten forholdsmessig.

Eksempel: Et selskap i et lavskattland har lånt ut penger til et norsk selskap som det eier med minst 50 prosent. Rentene det får, er kildeskattepliktige i Norge. Er selskapet i lavskattlandet reelt etablert i EØS og har «reell økonomisk aktivitet» der, faller skatteplikten bort.

§ 10-63 definerer lavskattland. § 10-81 er søsterregelen for vederlag for bruk av immaterielle rettigheter, og bruker samme nærstående-begrep i § 10-82. Kravet om reell etablering er hentet fra § 10-64. § 2-3 avgjør skatteplikten for personer og selskaper som ikke hører hjemme her, og peker selv til § 10-80 for renter. § 16-70 har en egen regel om skattefradrag for kildeskatt på renter og royalty. § 10-90 gir departementet adgang til forskrift for kapitlet. § 2-2 avgjør hvilke selskaper som hører hjemme i Norge.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i skatteloven →
Gratis vurdering av din sak