§ 10-64. Unntak fra skatt på eiere av selskaper i lavskattland: skatteavtale og EØS

Paragrafen er en sikkerhetsventil i reglene om norske eiere av selskaper i lavskattland. Hovedregelen i § 10-61 er at eieren skattlegges for sin andel av selskapets overskudd, uavhengig av om noe er delt ut. Lovteksten åpner to veier ut av denne skatteplikten. Den første går via en skatteavtale mot dobbeltbeskatning: selskapet omfattes av avtalen, og inntektene er ikke i hovedsak passive. Den andre går via EØS: eieren dokumenterer at selskapet har en ekte forankring i en EØS-stat og driver «reell økonomisk aktivitet» der. Lovteksten stiller her også krav om at Norge kan kreve opplysninger fra etableringsstaten. Finnes det ingen avtale som gir denne adgangen, kan eieren i stedet legge fram en bekreftelse fra skattemyndighetene i landet der selskapet er etablert, om at dokumentasjonen stemmer.

Bevisbyrden (plikten til å underbygge påstander) ligger hos eieren. Det er deltakeren som må dokumentere etableringen og aktiviteten i EØS-staten. Eksempel: En norsk deltaker eier andeler i et selskap i en EØS-stat der skatten er lav. Deltakeren viser at selskapet reelt er etablert der og har aktivitet, og Norge kan få opplysninger fra etableringsstaten. Da skattlegges ikke deltakeren løpende for sin andel av overskuddet.

Fritaket gjelder hele regelverket i §§ 10-61 til 10-68, og det slår derfor inn overfor flere naboparagrafer. Blant dem er § 10-61 om skatteplikt for andel av resultatet, § 10-65 om hvordan inntekten regnes ut som om selskapet var norsk skattyter, og § 10-66 om vilkår for å føre underskudd videre. Også § 10-67 om utdelt overskudd og § 10-68 om regulering av aksjens inngangsverdi hører til samme pakke. Ifølge § 10-68 skjer reguleringen bare i år deltakerne skattlegges etter kapitlets regler. Faller skattleggingen bort etter § 10-64, er det derfor naturlig at reguleringen også faller bort. Hvilke selskaper som omfattes, og hva som er norsk kontroll og lavskattland, avgjøres i § 10-60, § 10-62 og § 10-63. Flere andre paragrafer viser til § 10-64, blant annet reglene om utflytting av selskap (§ 10-71) og om grenseoverskridende fusjon (§ 11-11).