§ 7-14. Identifikasjon og kopi av opplysninger til den skattepliktige

Paragrafen sier hvordan de som opplysningene gjelder, skal identifiseres, og at de skal få en kopi. Den gjelder meldingene i kapittel 7. Første ledd krever at meldinger om personer inneholder fødselsnummer eller d-nummer. For selskaper, samvirkeforetak, foreninger og lignende skal det stå organisasjonsnummer. Finnes det ikke, skal annen identifikasjon brukes etter regler fra Skattedirektoratet. Direktoratet kan også bestemme at et utenlandsk identifikasjonsnummer skal tas med.

Andre ledd gir den opplysningspliktige rett til å be den skattepliktige om identifikasjonsnummeret sitt. Det gjelder fødsels-, d- eller organisasjonsnummer, og et utenlandsk nummer for den som har ett. Den opplysningspliktige kan også registrere nummeret ut fra opplysninger fra andre enn den skattepliktige. Slik kan meldinger knyttes til riktig skattepliktig.

Tredje ledd gir den skattepliktige rett til kopi av opplysningene som er sendt inn om vedkommende. På kopien skal det stå at opplysningene også er sendt til skattemyndighetene. Opplysninger etter § 7-9 fjerde ledd er unntatt. Der har skattemyndighetene tilgang til opplysninger fra Fiskeridirektoratet som trengs for å fastsette særavgift, uten hinder av taushetsplikt. For lønnsopplysninger etter § 7-2 skal den skattepliktige motta en sammenstilt oversikt. Etter § 7-2 gir arbeidsgivere og andre utbetalere opplysninger om alt som er ytet til hver enkelt mottaker i løpet av en kalendermåned.

Paragrafen henger sammen med § 7-13, som sier hvem opplysningsplikten påhviler. Paragraf 7-15 gir departementet forskriftshjemmel om innholdet i plikten, hvordan opplysninger skal gis, signatur, leveringsfrist og fritak fra å levere melding. Til sammen sørger reglene for at meldingene er merket med riktig identitet, og at den det gjelder, kan se hva som er meldt om vedkommende.