§ 148. Slik regnes frister i dager, uker, måneder og år

Paragrafen forteller hvordan en frist regnes ut. Den skiller mellom frister som er satt i dager, og frister som er satt i uker, måneder eller år. Et tredje alternativ er at fristen settes med en bestemt kalenderdag.

Er fristen satt i dager, teller du ikke med dagen fristen begynner å løpe. Du starter altså å telle dagen etter. Møtedagen regnes derimot med, og det samme gjelder den dagen handlingen tidligst kan gjøres eller senest må være gjort.

Er fristen satt i uker, måneder eller år, ender den på en dag som har samme navn eller tall som startdagen. Eksempel: Starter en frist på en tirsdag og er satt i uker, ender den på en tirsdag i siste uke. For måneder og år er det datoen som teller. Har ikke måneden den datoen, ender fristen på siste dag i måneden.

Andre paragrafer i samme kapittel bygger videre. § 149 forlenger en frist som ender på lørdag eller helgedag til nærmeste virkedag. § 147 avgjør når en frist starter å løpe, og § 146 gjelder hvordan en frist holdes når skriftet skal sendes eller forkynnes. § 145 legger reisetid til frister for innkalling til rettsmøte, § 150 gjelder flere parter med ulike fristutløp, og § 151 lar retten forkorte frister hvis partene er enige eller den som har fristen samtykker. § 152 sier at en handling ikke kan gjøres senere hvis fristen er ute, med mindre loven sier noe annet.

Eksempel: En part har en frist i dager til å levere et skriv. Dagen han får beskjeden, teller ikke. Siste dag for å levere regnes med, så skrivet kan leveres den dagen.