§ 5-1. Veiledningsplikt: hjelp fra skattemyndighetene

Paragrafen pålegger skattemyndighetene å hjelpe folk som har saker hos dem. Den har fire deler: veiledning, samtale, videresending av henvendelser til riktig organ og hjelp med feil i henvendelser.

Første ledd har to nivåer. Når noen ber om det, skal skattemyndighetene veilede om hvordan meldinger fylles ut. Ut over dette skal de veilede om regler og om hvordan reglene vanligvis brukes i saker som angår vedkommende, men bare når arbeidssituasjonen tillater det. Der det lar seg gjøre, skal de også gjøre oppmerksom på forhold som kan være spesielt viktige. Den utvidede veiledningen avhenger altså av kapasitet, mens hjelp med utfylling er en ren plikt så snart noen spør.

Andre ledd gir den som ønsker det, adgang til å snakke med en ansatt hos skattemyndighetene om skatteplikten sin eller plikten til å levere opplysninger. Adgangen gjelder med mindre særlige grunner taler imot. Kommer det fram nye opplysninger som har betydning for saken under samtalen, skal de så vidt mulig skrives ned.

Tredje ledd gjelder den som skriver til feil organ. Organet som mottar henvendelsen, skal om mulig vise vedkommende til riktig sted eller selv sende henvendelsen videre. Blir den sendt videre, skal avsenderen få beskjed. Fjerde ledd gjelder henvendelser med feil eller mangler som avsenderen bør rette. Da skal skattemyndighetene om nødvendig si fra. De bør samtidig gi en frist for å rette opp, og eventuelt vise hvordan det kan gjøres.

Veiledningsplikten er første paragraf i kapittel 5 om alminnelige saksbehandlingsregler. Neste paragraf, § 5-2, krever at saken forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Etter § 5-3 kan den som har rettigheter eller plikter overfor skattemyndighetene bruke fullmektig, og § 5-4 gir rett til å se dokumentene i egen sak. Før et enkeltvedtak treffes, skal den det retter seg mot, varsles etter § 5-6, og vedtaket skal begrunnes etter § 5-7 og meldes etter § 5-8.