§ 5-4. Arbeidsgivers plikt til å trekke skatt

Paragrafen sier hvem som må trekke skatt av utbetalinger, og at det skjer uten oppfordring. Hovedregelen er at arbeidsgiver skal trekke forskudd på skatt av eget tiltak, altså uten at skattemyndighetene ber om det. Trekket gjøres etter skattekortet som gjelder til enhver tid, og etter reglene i kapittelet.

Plikten ligger hos den som har arbeidstakeren i sin tjeneste, selv om en annen betaler ut ytelsen. Får en arbeidstaker en ytelse fra en tredjepart som § 5-6 omfatter, er det likevel arbeidsgiveren som må trekke. Utbetaler arbeidsgiver lønn etter den særlige kildeskattordningen i skatteloven kapittel 20, er det skattetrekk som skal gjøres i stedet for forskuddstrekk, fortsatt etter skattekortet.

Andre ledd pålegger forsikringsselskap å trekke forskudd av årsavkastning på sparedelen av en livsforsikring. Det gjelder bare når forsikringstakeren er personlig skattyter og selv ber om trekket. Etter skatteloven § 5-20 regnes avkastningen som kapitalinntekt, både når den er garantert og når forsikringstakeren har valgt investering selv.

Tredje ledd lar departementet gi utfyllende forskrifter.

Paragrafen er inngangen til resten av kapittel 5. Hva som skal trekkes i, står i § 5-6, og trekkfri lønn i § 5-3 og § 5-2 handler om størrelsen. Trekkets størrelse er regulert i § 5-2 og § 5-5, der § 5-5 gir 50 og 30 prosent når kortopplysninger mangler. Skattekortet kommer fra skattekontoret etter § 5-1. Utenlandske aksjonærer og betaling for immaterielle rettigheter har egne skattetrekk i § 5-4a og § 5-4b. Ifølge overskriften handler § 16-20 om ansvar for forskuddstrekk og skattetrekk.