Kjøpe tjenesten fra et firma eller ansette privat: forskjellen for skatten

To måter å få hjelp på, to ulike roller for deg

Du trenger hjelp med hagen, vasken eller en liten oppussing. Du kan bestille tjenesten fra et firma eller en selvstendig næringsdrivende som sender regning. Du kan også ansette en privatperson som får lønn av deg. Fra utsiden ser det like ut: Det kommer noen hjem til deg og gjør jobben. Skattemessig er det to ulike situasjoner, og valget mellom å kjøpe tjeneste fra firma eller ansette privat avgjør hvilke plikter du får.

Som kunde har du en vanlig kjøpsavtale. Som arbeidsgiver har du et ansvar som ligner det en bedrift har, bare i mindre skala.

Kjøper du fra et firma, er det firmaet som har plikten

Når du får regning fra et foretak, er firmaet selv skattyter for det det tjener. Det betaler sin skatt og avgift, rapporterer sine ansatte og har ansvar for å trekke skatt av lønnen deres. Du som kunde skal bare betale det regningen sier. Det samme gjelder om du kjøper fra en enkeltperson som driver næring med eget organisasjonsnummer.

Loven sier uttrykkelig at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift når arbeidet er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet (folketrygdloven § 23-2). Du har med andre ord ingen arbeidsgiveravgift å tenke på når du kjøper fra et firma.

Det er likevel én situasjon der kundens betalingsmåte kan få betydning for skatten. Hvis regningen er på over 10 000 kroner og du ikke betaler via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling, kan du bli medansvarlig for skatt og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt. Det følger av skattebetalingsloven § 16-50. Betaler du store beløp med overføring eller kort, er du dekket.

Kjøper du håndverkertjenester fra et firma, gjelder dessuten håndverkertjenesteloven. Den gir deg rett til å reklamere på mangler. Reglene om reklamasjon er at du må si fra innen rimelig tid, og senest innen to år ved arbeid på ting og fem år ved arbeid på fast eiendom (§ 22). Loven gjelder avtaler mellom tjenesteytere i næringsvirksomhet og forbrukere.

Ansetter du en privatperson, blir du arbeidsgiver

Når du ansetter en privatperson og betaler lønn, får du de plikter som følger av å være arbeidsgiver. Etter skattebetalingsloven § 5-4 skal arbeidsgiver av eget tiltak foreta forskuddstrekk i samsvar med skattekortet. Arbeidsgiver skal også innhente skattekortet før inntektsårets begynnelse og sørge for at opplysningene er oppdatert før hver lønnskjøring (§ 5-1 annet ledd).

Lønnen skal rapporteres. Skatteforvaltningsloven § 7-2 sier at den som i løpet av en kalendermåned har utbetalt lønn og annen godtgjøring for arbeid, skal gi opplysninger om det som er ytet til hver mottaker. Rapporteringen skjer etter a-opplysningsloven. Små beløp og enkle tilfeller kan være regulert i forskrift som du bør sjekke hos Skatteetaten før du starter.

Gjør du ikke dette, kan skattemyndighetene ilegge tilleggsskatt. Tilleggsskatt kan ilegges en trekkpliktig som gir uriktig eller ufullstendig opplysning eller unnlater å gi pliktig opplysning, med mindre forholdet er unnskyldelig (skatteforvaltningsloven § 14-3). Satsen er 20 prosent av den skattemessige fordelen, eller 10 prosent når opplysningene også er gitt av andre (§ 14-5).

Arbeidsgiveravgiften er det som kan falle bort

For privatpersoner finnes et unntak fra arbeidsgiveravgiften. Det skal ikke betales avgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett, arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring, og lønnen fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner i inntektsåret. Passer du barn under 12 år, gjelder en egen regel uten dette beløpet. Slik kan en privat ansettelse ende med at du bare har trekk og rapportering, men ingen avgift.

Det betyr at ansettelse av en student for noen timer i uka ofte er enkelt avgiftsmessig, men at du fortsatt har oppgaver som lønningsfunksjon.

Hvordan skille mellom kunde og arbeidsgiver

Loven gir ingen kort definisjon her, og vurderingen gjøres ut fra hvordan forholdet faktisk fungerer. Tegn på selvstendig næring er at personen sender regning, har eget organisasjonsnummer, bruker eget utstyr og har flere kunder. Tegn på arbeidsforhold er faste tider, at du leder arbeidet og at personen får timelønn utbetalt av deg. Å kalle noe «oppdrag» hjelper ikke hvis forholdet i praksis er et arbeidsforhold.

Vær oppmerksom på at rettighetene også er ulike. Mot et firma har du håndverkertjenestelovens regler om mangler og reklamasjon. Med en privat ansatt er det en arbeidsavtale, og du kan ikke bruke de samme reglene.

Kort oppsummert

• Når du velger mellom å kjøpe tjeneste fra firma eller ansette privat, er forskjellen rollen din: kunde eller arbeidsgiver.
• Fra et firma betaler du regningen. Firmaet står for skatt og avgifter, og du har ingen arbeidsgiveravgift.
• Over 10 000 kroner bør betalingen gå via bank, ellers kan du bli medansvarlig for skatt den næringsdrivende har unndratt.
• Ansetter du privat, skal du trekke skatt og rapportere lønnen. Arbeidsgiveravgiften faller bort når lønnen fra husholdningen er under 60 000 kroner i året.
• Gjør du det feil, kan det gi tilleggsskatt på 20 prosent av den skattemessige fordelen.