Betale vaskehjelp, barnevakt eller snekker privat: skatt og rapportering

Arbeidsgiver eller kunde: det første du må avgjøre

Skattereglene skiller mellom to situasjoner. Ansetter du en person til å utføre arbeid for deg, for eksempel en vaskehjelp som kommer hver fjortende dag eller en tenåring som passer barna dine, betaler du lønn. Du er da arbeidsgiver, selv om du er privatperson. Kjøper du i stedet en tjeneste av en som driver selvstendig næringsvirksomhet, for eksempel en snekker som sender faktura fra firmaet sitt, betaler du for en tjeneste. Du er da kunde.

Forskjellen avgjør hva du må gjøre. Lønn til en ansatt utløser plikt til å rapportere til skattemyndighetene og trekke skatt over visse grenser. Faktura fra en næringsdrivende gjør ikke det. Hvem som er hva, avhenger av hvordan forholdet faktisk er. Har personen eget firma og organisasjonsnummer, bestemmer selv arbeidstiden sin og sender regning, taler det for at hun driver næring. Møter hun opp etter din plan, bruker dine redskaper og får timebetalt, taler det for at hun er ansatt. Å kalle det «oppdrag» uten en faktisk virksomhet endrer ikke at det er lønn.

Hva som skal rapporteres, og når grensene gjelder

Den som utbetaler lønn eller annen godtgjøring for arbeid, skal gi opplysninger om utbetalingen til skattemyndighetene (skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd). Opplysningene gis etter a-opplysningsloven, ved a-melding.

Loven har ingen nedre grense, men en forskrift har det. Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1 er ikke lønnsutbetalinger omfattet av opplysningsplikten når de til en person i løpet av kalenderåret ikke overstiger 2 000 kroner. Grensen er 6 000 kroner når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig. Det er grensen som gjelder for vaskehjelp, hagearbeid, barnevakt og snekker du betaler som lønn. Overstiges grensen, skal opplysninger gis om hele beløpet, også de månedene som lå under grensen. Det spiller ingen rolle om du betaler kontant eller til konto, og heller ikke om mottakeren er en nabo, en slektning eller en du har funnet på nett. Er det vederlag for arbeid, er det lønn, og det er grensen i året som avgjør.

Det er også en følge for mottakeren. Arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, er ikke skattepliktig inntekt når beløpet ligger under grensen for opplysningsplikt (skatteloven § 5-15 første ledd). Overstiger du grensen, blir hele beløpet skattepliktig lønn for mottakeren.

Trekk av skatt og skattekort

Er du arbeidsgiver for noen som får over grensen, må du trekke skatt av lønnen. Arbeidsgiver plikter å gjøre forskuddstrekk etter skattekortet (skattebetalingsloven § 5-4 første ledd). Du skal hente skattekortet før året begynner og sørge for at opplysningene er oppdaterte før hver lønnskjøring (§ 5-1 annet ledd). Les mer om hva skattekortet er i Hva er skattekort?.

Har du ikke tilgang til opplysninger om skattekortet, og det ikke skyldes at du har forsømt noe, skal du bruke det siste beregnede skattekortet. Har du heller ikke tilgang til det, skal du trekke 50 prosent (§ 5-5 første ledd). Trekket forfaller til betaling første virkedag etter utbetalingen (§ 10-10 første ledd). Mottakeren skal ha kvittering for trekket ved hver utbetaling, og du bruker ditt fødselsnummer i stedet for organisasjonsnummer (skattebetalingsforskriften § 5-10-20).

Leverer du ikke opplysningene i tide, kan skattemyndighetene ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr etter a-opplysningsloven §§ 10 og 11. Etter forskriften skal tvangsmulkt normalt være en tiendedel av rettsgebyret per dag per inntektsmottaker, og overtredelsesgebyr normalt en fjerdedel av rettsgebyret per dag forsinkelsen varer. Mottakeren kan på sin side få tilleggsskatt hvis lønnen ikke er oppgitt, og må betale skatt av den.

Utbetaler du lønn uten å trekke skatt når du skulle, kan skattemyndighetene kreve trekket av deg som arbeidsgiver. Lønn til en barnevakt for barn under 12 år kan dessuten gi deg foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell (skatteloven § 6-48), noe som krever at lønnen er dokumentert.

Arbeidsgiveravgift: ofte fritak for privatpersoner

Arbeidsgiver skal normalt betale arbeidsgiveravgift av lønn. Folketrygdloven har likevel to fritak som treffer privathusholdninger (§ 23-2). Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie. Det skal heller ikke betales for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Det siste gjelder bare så lenge lønn fra husholdningen ikke overstiger 60 000 kroner i inntektsåret.

Private arbeidsgivere som har disse fritakene, kan levere forenklet a-melding (a-opplysningsforskriften § 3-1). Kopi av den forenklede meldingen kan erstatte kvitteringen til mottakeren. Opplysningene skal leveres senest den 5. i måneden etter den måneden lønnen gjelder.

Når du kjøper av en næringsdrivende

Betaler du en snekker, elektriker eller maler som fakturerer fra firmaet sitt, har du ingen plikt til å rapportere lønn eller trekke skatt. Firmaet skal selv rapportere inntekten og betale skatt og eventuelt merverdiavgift. Hva som gjelder mellom deg og håndverkeren om pris og feil, er et eget tema. Om forskjellen på enkeltpersonforetak og AS kan du lese i Håndverker: enkeltpersonforetak eller AS?

Det finnes en regel som kan ramme deg som kunde. Den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for skatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den næringsdrivende har unndratt, hvis vederlaget overstiger 10 000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling (skattebetalingsloven § 16-50). Kjøper du for over 10 000 kroner og betaler kontant, kan du altså risikere å dekke deler av det snekkeren unnlot å betale. Forskriften sier at ansvaret kan settes til inntil 75 prosent av vederlaget uten merverdiavgift, regnet med skatte- og trygdeavgiftssatsen. Betaler du fra konto til konto, unngår du dette ansvaret.

Kort oppsummert

• Betaler du lønn til en person for arbeid i hjemmet, er du arbeidsgiver. Betaler du fakturaen til et firma, er du kunde.
• Privat arbeidsgiver skal rapportere lønn til samme person når den overstiger 6 000 kroner i året, og da rapporteres hele beløpet.
• Du trekker skatt etter skattekortet, og trekket forfaller første virkedag etter utbetalingen.
• Arbeidsgiveravgift faller ofte bort for barnepass og for lønn i privat hjem under 60 000 kroner i året.
• Betaler du en næringsdrivende over 10 000 kroner kontant, kan du bli medansvarlig for skatten (§ 16-50).