§ 5-3. Fritak for skattetrekk og tilbakebetaling av trekk

Paragrafen gir et unntak fra trekkplikten og en vei til å få tilbake penger som er trukket for mye. Første ledd gjelder den som åpenbart ikke vil få skatt fastsatt. Da kan vedkommende fritas for trekk. Ordet «åpenbart» viser at det må være ganske klart. En ren mulighet er ikke nok.

Andre ledd gjelder trekk som allerede er betalt. Er det etter skattekontoets vurdering klart mer sannsynlig enn ikke («overveiende sannsynlig») at innbetalt beløp dekker årets skatt og trygdeavgift, skal skattyteren fritas for trekk resten av året. Har inntekten falt bort, eller er det andre særlige forhold som gjør at trukket beløp klart overstiger skatten, kan kontoret bestemme at overskuddet betales ut med en gang. Det gjøres bare når det ville være urimelig å vente til den vanlige avregningen.

Tredje ledd gjelder trekk og skatt fra tidligere inntektsår. I særlige tilfeller, for eksempel ved feilutbetalinger, kan slike beløp gå tilbake til skattyteren eller til arbeidsgiveren. Regelen dekker altså begge veier. Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter.

Paragrafen må leses sammen med § 5-2, som sier at trekket skal treffe forventet skatt, og § 5-4, som pålegger arbeidsgiver å trekke etter skattekortet. Fritak og tilbakebetaling er justeringene når trekket viser seg å bli for høyt. Blir trekket for lavt, kan § 4-7 brukes til tilleggsforskudd, senest 31. mai i skattefastsettingsåret. § 5-5 gir faste prosenter når opplysninger fra skattekortet mangler, og § 5-1 regulerer skattekortet. Også § 6-3 viser hit.