§ 91. Virkeområde for reglene om arrest i skip
- Kapitlet gir særregler for arrest i skip etter tvisteloven kapittel 32 og 33, og for forføyning som går ut på å holde skip tilbake.
- Fire av særreglene gjelder ikke for uregistrerte skip, arrest etter at tvangsgrunnlag foreligger, og arrest for skatter og andre offentlige krav.
- Kapitlet gjelder ikke for arrest som er begrenset til last, frakt, brensel eller en del av skipet.
§ 91. Virkeområde for reglene om arrest i skip
- arrest av skip som ikke er registreringspliktige etter § 11 annet ledd,
- arrest som ikke innebærer at skipet skal holdes tilbake etter reglene i § 95 annet ledd,
- arrest som begjæres etter at det foreligger tvangsgrunnlag for kravet som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd,
- arrest til midlertidig sikring av krav på skatter og avgifter og andre offentligrettslige krav, eller til sikring eller gjennomføring av andre offentlige vedtak.
For disse tilfellene gjelder reglene i tvisteloven kapittel 32 til 34 fullt ut.
Denne paragrafen avgrenser hvor reglene i kapitlet om arrest i skip kommer til anvendelse. Arrest (en rettslig beslutning som holder et skip tilbake for å sikre et krav) reguleres først av tvisteloven kapittel 32 og 33. Kapitlet her gir særregler på toppen. De gjelder også når retten beslutter en midlertidig forføyning etter kapittel 32 og 34 som går ut på å holde et skip tilbake.
Særreglene står i §§ 92 til 96. § 92 slår fast at arrest bare kan tas for et sjørettslig krav. § 93 sier hvilke skip som kan arresteres. § 94 gjelder når skipet allerede er arrestert. § 95 handler om gjennomføringen, blant annet at skipet i visse tilfeller må bli liggende der det er. § 96 gjelder vilkårene når saksøkte stiller sikkerhet.
Annet ledd lister opp situasjoner der fire av disse paragrafene (§§ 92, 93, 94 og 96) ikke gjelder, og der tvisteloven kapittel 32 til 34 gjelder alene. Det første er skip som ikke er registreringspliktige. Etter § 11 må norske skip på 15 meter eller mer registreres, mens mindre skip bare kan registreres hvis eieren ber om det. Det andre er arrest der skipet ikke skal stå stille etter § 95 annet ledd. Det tredje er arrest som begjæres etter at kravet allerede har et tvangsgrunnlag. Et tvangsgrunnlag er et dokument som gjør det mulig å kreve tvangsfullbyrdelse, for eksempel en dom eller et rettsforlik (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1). Det fjerde er arrest for å sikre skatter, avgifter og andre offentligrettslige krav, eller for å sikre eller gjennomføre andre offentlige vedtak.
Tredje ledd trekker en grense til: kapitlet gjelder ikke for arrest som er avgrenset til last, frakt, brensel eller en del av skipet. Slike arrester omfattes altså ikke av særreglene i kapitlet.
Eksempel: En saksøker har en dom mot skipets eier og vil arrestere skipet. Fordi kravet da allerede har et tvangsgrunnlag, gjelder ikke særreglene i §§ 92, 93, 94 og 96 for arresten. Reglene i tvisteloven gjelder i stedet fullt ut.