§ 95. Arrest i skip: hvor skipet må være og hva som gjelder etterpå

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Arrest kan besluttes når skipet er i eller ventes til rettskretsen, men bare gjennomføres når det er i Norge.
Skip i drift på norsk kontinentalsokkel er et unntak og kan arresteres der.
Et arrestert skip må bli liggende til tvangssalg eller tvangsbruk, og retten kan pålegge saksøkte å bringe det hit.
Pålegg og tiltak kan også brukes for registrerte skip som holdes tilbake.

Lovteksten ordrett

§ 95. Nærmere om gjennomføring av arresten

Arrest i skip kan bare besluttes dersom skipet befinner seg i eller ventes å komme til rettskretsen, eller namsfogddistriktet dersom namsfogden skal utpeke arrestgjenstanden. En arrest kan bare gjennomføres dersom skipet befinner seg i riket. Gjennomføringen kan skje selv om skipet befinner seg i en annen rettskrets enn den hvor arrestbeslutningen ble avsagt. Uten hinder av første og annet punktum kan arrest besluttes og gjennomføres dersom skipet er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Et skip som er arrestert etter tvisteloven § 33-2 tredje ledd, må ikke forlate det sted det ligger før tvangssalg er holdt eller tvangsbruk iverksatt. Ligger et arrestert skip ikke i riket når arresten besluttes, skal saksøkte i beslutningen pålegges å bringe det til et angitt sted. Etter ankomst dit gjelder forbud som nevnt i første punktum. Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-10 annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Retten kan likevel på begjæring av saksøkeren, på nærmere angitte vilkår, tillate at skipet settes i virksomhet, i eller utenfor riket. Pålegg etter paragrafen her skal også forkynnes for skipsføreren. Annet punktum er ikke til hinder for at skip som er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, tillates å fortsette virksomheten på sokkelen.

For realregistrerte skip som er arrestert etter tvisteloven § 33-2 første ledd eller holdt tilbake etter tvisteloven kapittel 34, kan det gis pålegg som nevnt i annet ledd og for øvrig iverksettes tiltak som der bestemt dersom retten finner det nødvendig for å sikre arresten.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 95

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på et praktisk spørsmål: Hvor må skipet være for at en arrest skal kunne besluttes og gjennomføres, og hva må skipet gjøre etterpå? Skip flytter på seg, og det er hele problemet. Kreditoren vil holde skipet fast, men det kan seile ut av landet før noen rekker å gripe inn.

Loven skiller mellom å ta en beslutning om arrest og å gjennomføre den. Beslutningen forutsetter at skipet ligger i rettskretsen eller er ventet dit. Skal namsfogden selv velge hva som arresteres, er det namsfogddistriktet som gjelder. Selve gjennomføringen krever at skipet faktisk er i Norge. Den kan likevel skje i en annen rettskrets enn den der beslutningen ble tatt. Sokkelen er et eget unntak: Skip som driver på norsk kontinentalsokkel kan arresteres, selv om de ikke ligger i landet.

Er skipet arrestert fordi en kreditor har forfalt pant i det, må det bli liggende der det er, til tvangssalg er holdt eller tvangsbruk er satt i gang. Ligger skipet utenfor Norge når arresten kommer, pålegger retten saksøkte å bringe det til et bestemt sted her i landet. Når skipet er kommet dit, gjelder forbudet mot å dra videre. Reglene bygger på tvangsfullbyrdelsesloven § 11-10, som gjelder tilsvarende. Etter den paragrafen kan retten bestemme hvor skipet skal ligge, ta skipsdokumentene i forvaring, varsle tollmyndighetene og sette en tredjeperson til å føre tilsyn. Saksøkeren kan be om at skipet får gå i drift, i Norge eller utlandet, på nærmere vilkår. Slike pålegg forkynnes også for skipsføreren. Skip som driver på sokkelen kan få fortsette der.

Tredje ledd gjelder skip som er ført inn i et skipsregister. Blir et slikt skip arrestert etter den vanlige sikringsgrunnen i tvisteloven § 33-2 første ledd, eller holdt tilbake ved en midlertidig forføyning, kan retten gi de samme påleggene og sette i verk tiltakene ovenfor. Vilkåret er at retten mener det trengs for å sikre arresten. Den vanlige sikringsgrunnen er at skyldnerens adferd gir grunn til frykt for at inndrivelsen ellers forspilles, blir vesentlig vanskeligere eller må skje utenfor landet.

Paragrafen må leses sammen med naboene. § 91 sier at arrestreglene gjelder arrest etter tvisteloven kapittel 32 og 33. § 92 krever et sjørettslig krav, og § 93 sier hvilke skip som kan tas. Er skipet allerede arrestert, stopper § 94 nye begjæringer for samme krav. § 97 setter som vilkår for gjennomføringen at saksøkeren stiller sikkerhet for havneavgift. Eksempel: en kreditor med forfalt pant i et skip som ligger utenfor Norge begjærer arrest. Retten pålegger saksøkte å føre skipet til et angitt sted her, og skipet må så bli liggende til tvangssalget er holdt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →