§ 94. Når skipet allerede er arrestert

Paragrafen hindrer at samme krav gir flere arrester i skip. Er skipet allerede arrestert, her eller i utlandet, skal senere arrestbegjæringer på grunnlag av samme krav ikke tas til følge. Blir retten først etter at en begjæring er tatt til følge klar over at skipet allerede var arrestert, skal den oppheve arresten hvis saksøkte (den arresten rettes mot) ber om det.

Andre ledd utvider regelen. Den gjelder også når en tidligere arrestbegjæring ikke ble tatt til følge, eller en arrest ble opphevet, fordi saksøkte stilte sikkerhet for kravet. Da kan saksøkeren ikke bare prøve på nytt med samme krav.

Tredje ledd gir to unntak. Regelen gjelder ikke hvis saksøkeren godtgjør at sikkerhetsstillelsen i den første saken har falt bort med endelig virkning. Den gjelder heller ikke hvis det er annen god grunn til å ta den nye begjæringen til følge. Det er saksøkeren som må vise at unntaket om sikkerhetsstillelsen er oppfylt.

Reglene i kapitlet gjelder arrest etter tvisteloven kapittel 32 og 33 (§ 91). Bare sjørettslige krav gir grunnlag for arrest (§ 92), og § 93 sier hvilke skip som kan arresteres. Denne paragrafen kommer inn i bildet når skipet allerede er arrestert. § 95 handler om gjennomføringen av arresten, og § 96 om vilkår ved sikkerhetsstillelse. Etter § 97 må saksøkeren stille sikkerhet for havneavgift som påløper under saken, innen en uke. § 98 slår fast at tvangsfullbyrdelsesloven og tvisteloven ellers gjelder, blant annet for saksøkerens kostnadsansvar og erstatningsansvar.

Eksempel: Saksøkeren har fått arrestert et skip i utlandet. Deretter ber saksøkeren en norsk domstol om arrest i det samme skipet for samme krav. Begjæringen skal ikke tas til følge. Blir arresten likevel besluttet fordi retten ikke kjente til den første, kan saksøkte kreve at den oppheves. Samme regel gjelder hvis den første arresten ble opphevet fordi saksøkte stilte sikkerhet.