§ 92. Sjørettslige krav: hva kan gi arrest i skip

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 92. Sjørettslige krav

Arrest i skip kan bare tas for å sikre et sjørettslig krav.
Med sjørettslig krav menes et krav som har et eller flere av de følgende grunnlag:
  1. skade forårsaket av et skip ved sammenstøt eller på annen måte,
  2. død eller skade på person forårsaket av et skip eller inntruffet i forbindelse med bruken av et skip,
  3. berging og fjerning av vrak,
  4. avtale ved certeparti eller på annen måte om bruk eller leie av et skip,
  5. avtale ved certeparti eller på annen måte om transport av gods med skip,
  6. tap av eller skade på gods, herunder reisegods, som transporteres med skip,
  7. felleshavari,
  8. bodmeri,
  9. sleping,
  10. losing,
  11. gods eller materialer som er levert til et skip på et hvilket som helst sted for å brukes til drift eller vedlikehold av skipet,
  12. bygging, reparasjon eller utstyr av et skip samt omkostninger og avgifter ved dokksetting,
  13. hyre og annen godtgjørelse til skipsføreren og andre ansatte om bord, i anledning deres tjeneste på skipet,
  14. skipsførerens utlegg, herunder utlegg gjort av avskipere, befraktere eller agenter for skipets eller eierens regning,
  15. tvist om eiendomsretten til et skip,
  16. tvist mellom sameiere i et skip om eiendomsretten, besittelsen, bruken eller inntektene av skipet,
  17. panterett eller annen sikkerhet i et skip, med unntak av sjøpanterett.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 92
Hva betyr dette?

Første ledd setter en grense for hva som kan være grunnlag for arrest i skip: bare sjørettslige krav. Arrest (rettslig beslag som holder skipet tilbake for å sikre et krav, se § 91) kan altså ikke tas for hvilket som helst pengekrav mot en reder. Andre ledd definerer begrepet gjennom en lang liste av grunnlag. Det holder at kravet har ett av dem.

Listen kan grupperes. Noen krav springer ut av skade og ulykker: skade forårsaket av skip ved sammenstøt, dødsfall og personskade, og berging og fjerning av vrak. Noen springer ut av avtaler om bruk av skipet, som leie og transport av gods, og av tap eller skade på godset som fraktes. Andre gjelder kostnader knyttet til driften, som levering av varer og materialer til skipet, bygging og reparasjon, sleping og losing. Mannskapets hyre og skipsførerens utlegg står også på listen. Til slutt kommer tvister om hvem som eier skipet, og om bruk og inntekter mellom sameiere.

Pant er med, men bare delvis. Krav som bygger på panterett eller annen sikkerhet i et skip, er sjørettslige krav. Sjøpanterett er uttrykkelig holdt utenfor. Et krav kan altså ikke bli sjørettslig bare fordi det er sikret med sjøpanterett.

Paragrafen er første trinn i arrestreglene. Etter § 91 gjelder reglene arrest etter tvisteloven kapittel 32 og 33. Når kravet er sjørettslig, avgjør § 93 hvilke skip det kan tas arrest i. § 94 stopper nye arrestbegjæringer for samme krav hvis skipet allerede er arrestert. § 95 regulerer gjennomføringen, og § 96 sier hva retten skal bestemme dersom saksøkte stiller sikkerhet. Om det tas arrest i et skip her, avhenger blant annet av at skipet er, eller ventes å komme, til rettskretsen (§ 95).

Eksempel: Et verksted har reparert et skip, og eieren har ikke betalt. Reparasjon av skip står blant grunnlagene, så verkstedet har et sjørettslig krav og kan begjære arrest. Kunne verkstedet i stedet bare vise til et vanlig pengekrav uten forbindelse til skipet, ville vilkåret ikke vært oppfylt.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak