§ 11. Skipsregisteret: hvem fører det og hvem må registrere skip

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Skipsregisteret er landsomfattende og føres av en registerfører utpekt av Kongen.
Norske skip på 15 meter eller mer må registreres, med noen unntak.
Mindre skip kan registreres på eierens begjæring når vilkårene er oppfylt.
Gebyrer for registrering kan inndrives ved utlegg.

Lovteksten ordrett

§ 11. Registreringsmyndighet. Registerets omfang

Skipsregisteret er et landsomfattende, nasjonalt register. Registeret føres av den tjenestemann Kongen bestemmer. Registerføreren avgjør selv om registerføreren eller en tjenestemann ved registeret er inhabil. Finner registerføreren grunn til det, skal spørsmålet forelegges for departementet til avgjørelse. Reglene i tinglysingsloven § 1 tredje ledd om delegasjon av myndighet og i § 2 om habilitet gjelder tilsvarende.

Ethvert norsk skip med største lengde 15 meter eller mer skal innføres i skipsregisteret eller i norsk internasjonalt skipsregister dersom vilkårene for registrering der er oppfylt. Skip som er ervervet fra utlandet, er likevel unntatt fra registreringsplikt dersom erververen overfor Sjøfartsdirektoratet erklærer at skipet skal hugges opp uten først å være satt i fart. Kongen kan gi regler om at skip som tilhører staten skal unntas fra registreringsplikt.

Norsk skip med største lengde under 15 meter kan på begjæring av eieren innføres i skipsregisteret, dersom største lengde er minst 7 meter eller skipet er merkepliktig etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) eller skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet. Når skipet er innført i skipsregisteret, gjelder reglene i dette kapittel.

Registrerte rettsstiftelser i skip som er innført i skipsregisteret, kan ikke angripes på det grunnlag at skipet ikke fylte, eller ikke lenger fyller, vilkårene for innføring.

Bortsett fra tilfelle som nevnt i § 14 femte ledd kan et skip ikke innføres i skipsregisteret før det blir levert fra byggeverkstedet eller satt i fart for verkstedets egen regning.

For registrering eller anmerkning i skipsregisteret, skal det betales gebyr som fastsatt av Kongen. Det samme gjelder for pantattest som gjelder skipsregisteret.

Krav på registreringsgebyr og gebyr for utskrifter m.m. knyttet til skip er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 11

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvordan skipsregisteret er organisert og hvem som må registrere skipet sitt. Registeret er landsomfattende og føres av en tjenestemann Kongen utpeker, registerføreren. Han avgjør selv om han eller en ansatt er inhabil (for nær knyttet til saken til å behandle den). Finner han grunn til det, legger han spørsmålet frem for departementet. Reglene i tinglysingsloven om delegasjon av myndighet og om habilitet gjelder tilsvarende. Den første av dem lar registerføreren overlate myndighet til andre tjenestemenn.

Norske skip på 15 meter eller mer må føres inn i skipsregisteret, eller i norsk internasjonalt skipsregister, når vilkårene for det er oppfylt. Et skip kjøpt fra utlandet slipper plikten hvis kjøperen overfor Sjøfartsdirektoratet erklærer at det skal hugges opp uten å settes i fart først. Kongen kan frita statens skip. Mindre skip kan registreres på eierens begjæring, hvis de er minst 7 meter, hvis de har merkeplikt etter deltakerloven, eller hvis de hovedsakelig brukes i næring. Da gjelder reglene i kapittelet.

En registrert rettsstiftelse (for eksempel pant) i et registrert skip kan ikke angripes med den begrunnelsen at skipet ikke oppfylte, eller ikke lenger oppfyller, vilkårene for å stå i registeret. Et skip kan som hovedregel ikke innføres før det er levert fra byggeverkstedet eller satt i fart for verkstedets regning. Et unntak står i § 14. Skip som ventes levert fra utenlandsk verksted, kan registreres før leveringen, men dokumentene holdes tilbake til leveringen er bekreftet. Blir skipet ikke levert innen en uke etter dagbokføringen, har registreringen ingen virkning.

Registrering og anmerkning koster gebyr fastsatt av Kongen, og det samme gjelder pantattest. Kravet på registreringsgebyr og gebyr for utskrifter er tvangsgrunnlag for utlegg, så det kan inndrives uten dom.

Naboparagrafene fyller ut. § 12 sier at innføring skjer etter melding fra eieren, med en frist på 30 dager. § 13 sier hva registeret skal inneholde, og § 14 hvordan dokumenter føres inn i dagboken. § 15 stiller krav til språk og tydelighet i dokumentene. § 7 til § 9 gjelder navn, hjemsted og merking, og § 10 kondemnasjon. Flere paragrafer viser tilbake hit, blant andre § 31 om registrering og § 41 om registrering som vilkår for rettsvern.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →