§ 475. Meldeplikt ved sjøulykke: hvem må melde fra og til hvem

Paragrafen pålegger meldeplikt. Når en sjøulykke har skjedd, må skipsføreren, den driftsansvarlige eller rederiet straks si fra til myndigheten Kongen har utpekt. Driftsansvarlig er den som har tatt på seg ansvaret for bruken av skipet på vegne av eieren, for eksempel en disponent.

Meldeplikten gjelder også andre enn disse. Ser du en sjøulykke, eller oppdager du vrakrester eller andre tegn på at noe kan ha skjedd, har du selv plikt til å melde fra. Unntaket er når forholdene gir deg grunn til å anta at en melding er overflødig.

Eksempel: Skipsføreren på et skip som har grunnstøtt, melder fra. En annen som observerer ulykken, har også meldeplikt, med mindre vedkommende har grunn til å tro at meldingen er unødvendig.

Tredje ledd gjelder vrak i utlandet. Har et norsk skip vært innblandet i en hendelse som har ført til vrak i en annen konvensjonsstats område, må skipsføreren eller den driftsansvarlige straks melde fra til den staten. En konvensjonsstat er en stat som har sluttet seg til vrakfjerningskonvensjonen (Nairobi-konvensjonen fra 2007). Loven viser til § 210 h, som blant annet setter grenser for vrakreglenes rekkevidde etter havretten og folkeretten.

Meldingen er startskuddet. Når undersøkelsesmyndigheten har fått den, avgjør den etter § 476 om den vil undersøke. Etter § 475a skal alle involverte sikre bevis, og etter § 477 kan myndigheten kreve opplysninger. § 478 forbyr å fjerne eller røre vrakrester uten samtykke, med unntak for fare. § 472a definerer hva som regnes som sjøulykke, og § 472 sier hvilke skip og ulykker reglene gjelder for. § 506, som har straff som tema, viser til denne paragrafen.