§ 476. Iverksetting av undersøkelse: når skal en sjøulykke undersøkes

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39

Kort oppsummert

Myndigheten avgjør straks om den vil undersøke, og skal starte senest to måneder etter ulykken.
Svært alvorlige ulykker skal undersøkes når norsk skip er innblandet, utenlandsk skip er utsatt i Norge, eller vesentlige norske interesser berøres.
Unntak gjelder små fiskefartøy uten omkomne og fritidsbåter.
Avgjørelsene kan ikke påklages.

Lovteksten ordrett

§ 476. Iverksetting av undersøkelse

Når undersøkelsesmyndigheten har mottatt melding om en sjøulykke, skal den straks avgjøre om den skal foreta undersøkelser av ulykken, og skal i så fall iverksette undersøkelsene så snart som mulig og senest innen to måneder etter at ulykken fant sted. Undersøkelsen skal bringes til avslutning uten ugrunnet opphold. Undersøkelsesmyndigheten avgjør selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres.

Det skal iverksettes undersøkelser etter svært alvorlige sjøulykker i følgende tilfeller:

når et norsk skip er innblandet, uansett hvor ulykken inntreffer,
når det er et utenlandsk skip som har vært utsatt for ulykken, og ulykken inntreffer innenfor riket,
når ulykken berører vesentlige norske interesser, uavhengig av skipets flagg og hvor ulykken fant sted.

En svært alvorlig sjøulykke med et fiskefartøy under 15 meter der skipet har gått tapt, men uten at noen har omkommet, omfattes ikke av bokstav a til c.

Undersøkelsesmyndigheten skal foreta en foreløpig vurdering for å avgjøre om det skal iverksettes undersøkelse ved alvorlige ulykker.

Sjøulykker med fritidsbåter omfattes ikke av annet og tredje ledd.

For andre sjøulykker enn dem som omfattes av annet ledd, avgjør undersøkelsesmyndigheten selv om den vil foreta undersøkelser. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på behovet for å klarlegge forholdene vedrørende sjøulykken, hvor alvorlig ulykken er, hvilken fartøystype og last som er involvert, hvilket bidrag undersøkelsene kan gi til sjøsikkerhetsarbeidet, forventet ressursbruk ved en undersøkelse, om nødvendige undersøkelser kan gjennomføres på annen måte, og om en særlig berørt stat mener undersøkelser bør skje. Særlig berørte stater bør om mulig gis anledning til å uttale seg om ulykken bør undersøkes. Det skal også legges vekt på at antallet undersøkelser generelt bør være av et slik omfang at det kan gi et tilfredsstillende grunnlagsmateriale for det generelle sjøsikkerhetsarbeidet.

Undersøkelsesmyndigheten kan uten hensyn til tidligere avgjørelse beslutte å undersøke forhold vedrørende en eller flere sjøulykker.

Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser etter denne paragraf kan ikke påklages.

Undersøkelsene skal følge retningslinjene som er fastsatt i medhold av forordning 1406/2002/EF artikkel 2 bokstav e. Undersøkelsesmyndigheten kan fravike retningslinjene når det er nødvendig for å oppfylle undersøkelsens formål.

Kilde: Lovdata — Sjøloven § 476

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer hva som skjer etter at undersøkelsesmyndigheten har fått melding om en sjøulykke. Myndigheten skal straks ta stilling til om den vil undersøke. Vil den det, skal arbeidet komme i gang så raskt som mulig og senest to måneder etter ulykken. Undersøkelsen skal så gjøres ferdig uten unødig venting, og myndigheten bestemmer selv hvor omfattende den blir og hvordan den legges opp.

For svært alvorlige sjøulykker er undersøkelse obligatorisk i tre situasjoner: når et norsk skip er innblandet, uansett hvor ulykken skjer, når et utenlandsk skip er utsatt for ulykke innenfor riket, og når ulykken berører vesentlige norske interesser, uavhengig av flagg og sted.

Det er to unntak fra plikten. Et fiskefartøy under 15 meter som har gått tapt uten at noen har omkommet, omfattes ikke. Ulykker med fritidsbåter faller også utenfor plikten. For slike ulykker gjelder de samme skjønnsreglene som for andre ulykker.

Ved alvorlige ulykker skal myndigheten gjøre en foreløpig vurdering av om den skal undersøke. For andre sjøulykker bestemmer den fritt. Den skal legge vekt på blant annet hvor alvorlig ulykken er og hva en undersøkelse kan bidra med til sjøsikkerhetsarbeidet, i tillegg til ressursbruken og om en særlig berørt stat mener ulykken bør undersøkes. Slike stater bør om mulig få si sin mening. Det samlede antallet undersøkelser skal være stort nok til å gi et godt kunnskapsgrunnlag.

Myndigheten kan ta opp igjen forhold fra en eller flere ulykker selv om den tidligere har avgjort noe annet. Man kan ikke klage på avgjørelsene etter paragrafen. Undersøkelsene skal følge retningslinjer som er gitt med hjemmel i forordning 1406/2002/EF, men myndigheten kan avvike fra dem når det trengs for å nå formålet med undersøkelsen.

Meldingen som starter saken, kommer etter § 475. Bevis skal sikres etter § 475a. Myndigheten kan kreve opplysninger etter § 477, ta i besittelse ting etter § 479 og har taushetsplikt etter § 480. § 478 hindrer at vrakrester røres. § 473 sier at Kongen bestemmer hvem som er undersøkelsesmyndighet, og § 474 gir berørte stater rett til å delta. § 482 om internasjonale undersøkelser og § 485 om undersøkelsesrapport viser tilbake til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sjøloven →