§ 472 a. Definisjoner: sjøulykke, alvorlig ulykke og svært alvorlig sjøulykke

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 472 a. Definisjoner

Med alvorlig ulykke menes i denne loven en ulykke hvor det har vært brann, eksplosjon, sammenstøt e.l., ekstreme vær- eller isforhold, sprekker eller feil på skroget mv. som fører til:
  1. maskinstans, betydelig skade i innredningen, betydelig strukturell skade, herunder vanngjennomtrengning i skroget, slik at skipet ikke er i stand til å fortsette seilasen, eller
  2. forurensning, eller
  3. havari som gjør det nødvendig å taue skipet eller få assistanse fra land.
Med hurtiggående passasjerfartøy menes i denne loven et hurtiggående fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen av 1974 med senere endringer, og som kan transportere flere enn tolv passasjerer.
Med roroferge menes i denne loven et sjøgående passasjerskip som er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å kjøre vei- eller skinnegående kjøretøyer på og av skipet, og som kan transportere flere enn tolv passasjerer.
Med sjøulykke menes i denne loven når det ved driften av skip oppstår en hendelse hvor:
  1. noen omkommer eller det voldes betydelig skade på person,
  2. skipet har eller må antas å ha gått tapt, eller skipet er forlatt,
  3. det oppstår betydelig skade på skipet,
  4. skipet har grunnstøtt eller vært involvert i et sammenstøt eller hendelse som medfører at skipet ikke lenger er funksjonsdyktig, eller
  5. det oppstår betydelig skade på miljøet eller fare for miljøet som følge av skade på skipet.
Med svært alvorlig sjøulykke menes i denne loven en sjøulykke som innebærer at skipet har gått tapt, noen har omkommet eller det er påført betydelig skade på miljøet, eller det har vært umiddelbar fare for noe av dette med et passasjerskip.
Skade på skip, personer eller miljøet som er foretatt med hensikt, skal ikke anses som en sjøulykke eller svært alvorlig sjøulykke.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 472 a
Hva betyr dette?

Paragrafen samler definisjonene av fem begreper som loven bruker i sine regler om sjøulykker: alvorlig ulykke, hurtiggående passasjerfartøy, roroferge, sjøulykke og svært alvorlig sjøulykke.

En alvorlig ulykke er en hendelse, for eksempel brann eller ekstremvær, som fører til at skipet ikke kan fortsette seilasen, eller til forurensning, eller til at skipet må taues eller få hjelp fra land.

En sjøulykke er videre enn hverdagsordet tilsier. Begrepet dekker hendelser der noen dør eller skades betydelig, der skipet går tapt eller blir forlatt, og der skipet får betydelig skade, grunnstøter eller kolliderer. Betydelig skade på miljøet, eller fare for slik skade fordi skipet er skadet, teller også. Definisjonen er utgangspunktet for meldeplikten i § 475 og for undersøkelsen etter § 473.

Svært alvorlig sjøulykke er den strengeste kategorien: skipet har gått tapt, noen har omkommet, eller miljøet har fått betydelig skade. For passasjerskip er det nok at det har vært umiddelbar fare for et av disse utfallene. Skade som noen har påført med hensikt, regnes verken som sjøulykke eller som svært alvorlig sjøulykke.

Et hurtiggående passasjerfartøy er et fartøy som faller under definisjonen i SOLAS-konvensjonen (en internasjonal sikkerhetskonvensjon for skip), regel X/1, og som kan frakte mer enn tolv passasjerer. En roroferge er et sjøgående passasjerskip som er bygget slik at biler og andre kjøretøyer kan kjøres om bord og i land, og som også kan ta mer enn tolv passasjerer.

Begrepene brukes i nabobestemmelsene. § 472 avgjør hvilke skip og ulykker reglene rekker til. § 473 handler om undersøkelse av sjøulykker, § 474 om at særlig berørte stater kan delta, § 475 om melding om sjøulykke og § 475a om at de involverte må sikre bevis til sikkerhetsundersøkelsen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak