§ 210. Definisjoner i reglene om vrakfjerning
- Definisjonene gjelder bare reglene om lokalisering, merking og fjerning av vrak.
- Skip er definert vidt, med unntak for plattformer på feltet.
- Registrert eier og driftsansvarlig er sentrale begreper for hvem som svarer.
- Vrak omfatter sunkne og strandede skip, deler og gjenstander etter en sjøulykke.
§ 210. Definisjoner
- et skip som er sunket eller strandet som følge av en sjøulykke,
- en del av et skip som er sunket eller strandet som følge av en sjøulykke, herunder en gjenstand som er eller har vært om bord på et slikt skip,
- en gjenstand som er mistet på sjøen fra et skip som følge av en sjøulykke, og som er strandet, sunket eller i drift på sjøen, eller
- et skip som er i ferd med eller med rimelighet kan forventes å synke eller strande som følge av en sjøulykke, og der effektive tiltak for å bistå skipet eller eventuell eiendom som er i fare, ikke allerede er truffet.
Paragrafen gir definisjoner som brukes i reglene om å lokalisere, merke og fjerne vrak etter vrakfjerningskonvensjonen. Definisjonene i andre til åttende ledd gjelder bare for disse reglene. Med vrakfjerningskonvensjonen menes Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak fra 2007. En konvensjonsstat er en stat som er tilsluttet den.
Skip er definert vidt. Det omfatter alle sjøgående fartøyer, for eksempel hydrofoilbåter, luftputefartøyer og undervannsfartøyer. Flytende plattformer er med, men ikke når de er på feltet og driver leting, utvinning eller produksjon av mineralressurser på havbunnen. En sjøulykke er sammenstøt, grunnstøting, andre hendelser knyttet til navigeringen og andre hendelser om bord eller utenfor skipet som gir tingskade eller overhengende fare for tingskade på skipet eller lasten.
Vrak er et skip som har sunket eller strandet etter en sjøulykke, eller deler av det, herunder gjenstander som var om bord. Det omfatter også gjenstander som er mistet på sjøen etter en sjøulykke og som har strandet, sunket eller driver. I tillegg er et skip som er i ferd med å synke eller strande, vrak når det med rimelighet kan ventes og tiltak for å hjelpe det ikke er satt i verk.
Registrert eier er den som står i skipsregisteret som eier. Er skipet ikke registrert, regnes den som eide det da sjøulykken skjedde. Eies skipet av en stat, men drives av et selskap som er registrert som driftsansvarlig, regnes selskapet som registrert eier. Driftsansvarlig er eieren eller en annen, for eksempel disponenten eller bareboatbefrakteren, som har overtatt ansvaret for bruken av skipet og de pliktene som følger av den internasjonale normen for sikkerhetsstyring.
Definisjonene brukes i § 210a, som gjør den registrerte eieren ansvarlig uavhengig av skyld for kostnader til lokalisering, merking og fjerning av vrak. Paragraf 210b lar § 192 om ansvarsfritak og lemping gjelde tilsvarende, og § 210c sier at krav mot den registrerte eieren bare kan gjøres gjeldende etter kapittelets regler. Paragraf 210d pålegger den registrerte eieren av norske skip på 300 tonn eller mer å ha forsikring eller annen sikkerhet. Paragraf 471 (Plikt til å fjerne vrak og fremlegge forsikringsbevis) og § 475 (Meldeplikt) bruker begrepene. Eksempel: et skip forliser etter en grunnstøting. Da er det den registrerte eieren som først må svare for fjerningen.