§ 475 a. Plikt til å sikre bevis etter en sjøulykke

Paragrafen pålegger alle som er involvert i en sjøulykke å sikre bevis til sikkerhetsundersøkelsen. Plikten er ikke bare rederiets eller skipsførerens, men rammer «enhver» som er innblandet.

Det er bevis som kan trenge være nødvendige for undersøkelsen som skal samles inn og tas vare på. Loven nevner blant annet opplysninger fra sjøkart og skipsdagbøker og data fra ferdskriver (VDR, en slags svart boks for skip) og andre elektroniske innretninger, for tiden før, under og etter ulykken. Listen er ikke uttømmende.

Plikten har to sider i tillegg til å samle inn. Opplysningene må sikres slik at de ikke blir overskrevet eller endret. De involverte skal også hindre at annet utstyr forstyrrer det som har betydning for undersøkelsen eller for å forstå ulykken.

Plikten er tidsbegrenset. Den faller bort når sikkerhetsundersøkelsen er avsluttet. Det betyr at bevis må tas vare på så lenge undersøkelsen pågår, men ikke uten videre etterpå.

Eksempel: Etter en sjøulykke setter skipsføreren i gang tiltak for å hindre at opptak fra skipets elektroniske utstyr blir overskrevet, og legger skipsdagboken til side til undersøkelsesmyndigheten ber om den.

Paragrafen er en del av rekken av regler rundt undersøkelsen. § 475 pålegger melding, § 473 sier hvem som undersøker, og § 476 regulerer oppstart. § 477 gir myndigheten rett til å kreve opplysninger og dokumenter, og § 478 forbyr å fjerne eller røre vrakrester uten samtykke. § 479 gir myndigheten rett til å ta i besittelse skip, dokumenter og andre ting. § 474 gir særlig berørte stater rett til å delta, og § 472a definerer alvorlig ulykke.