§ 477. Opplysningsplikt til undersøkelsesmyndigheten og vern av forklaringer

Sjøloven·LOV-1994-06-24-39
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 477. Opplysningsplikt mv

Enhver plikter på forlangende og uten hensyn til taushetsplikt å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger vedkommende sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen av en sjøulykke, og å utlevere dokumenter og annet som kan bidra til å klarlegge de faktiske forhold. Enhver som forklarer seg for undersøkelsesmyndigheten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig.
Skipsføreren eller rederiet skal fremlegge utskrift av hva skipsbøkene inneholder om sjøulykken, og gi opplysninger om skipets besetning, hvem som antas å kunne gi opplysninger om sjøulykken og hvilke personer og foretak som berøres av den, og skal på oppfordring gi en utfyllende skriftlig redegjørelse for sjøulykken.
Forklaringer som nevnt i første og annet ledd kan ikke stilles til rådighet for andre formål enn sikkerhetsundersøkelsen. Dette gjelder også for opplysninger som avslører identiteten til personer som har avgitt forklaring, og opplysninger av særlig følsom eller privat art om personer som har vært innblandet i ulykken. Opplysninger fremkommet under forklaringene kan ikke brukes som bevis mot den som har avgitt forklaringen i en senere straffesak mot vedkommende.
Kilde: Lovdata — Sjøloven § 477
Hva betyr dette?

Alle må gi undersøkelsesmyndigheten opplysninger og dokumenter når den ber om det, og taushetsplikt er ikke noe hinder. Den som forklarer seg, kan la seg bistå av advokat eller annen fullmektig.

Skipsføreren og rederiet har en utvidet plikt. De skal legge frem utskrift fra skipsbøkene om ulykken, opplyse om besetningen, si hvem som kan vite noe om ulykken og hvilke personer og foretak den berører. På oppfordring skal de også gi en fyldig skriftlig redegjørelse.

Tredje ledd er motvekten. Forklaringene kan ikke brukes til andre formål enn sikkerhetsundersøkelsen. Det samme gjelder opplysninger som røper hvem som har forklart seg, og opplysninger av privat eller sensitiv art om de involverte. Det som kommer frem, kan heller ikke brukes som bevis mot den som forklarte seg i en senere straffesak mot vedkommende.

Eksempel: Skipsføreren leverer utskrift fra skipsbøkene og en skriftlig redegjørelse. Hvis skipsføreren senere blir siktet i en straffesak, kan opplysningene fra forklaringen ikke brukes som bevis mot ham eller henne.

Plikten kommer på toppen av andre regler: § 475 om melding, § 475a om sikring av bevis, § 476 om oppstart, § 478 om forbud mot å fjerne vrakrester, § 479 om undersøkelsesmyndighetens rett til å bruke privat grunn og ta i besittelse ting, og § 481 om bevissikring gjennom tingretten. § 480 legger taushetsplikt på de som arbeider for undersøkelsesmyndigheten. Mens § 477 bryter ned taushetsplikten hos den som gir opplysningene, gjelder § 480 den som mottar dem. § 474 gir særlig berørte stater rett til å delta. § 482 (Internasjonale undersøkelser) og § 506 (Straff) viser hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i sjøloven →
Gratis vurdering av din sak