§ 279. Beregning av erstatning for skadet eller tapt gods

Paragrafen forteller hvordan erstatningen regnes ut når gods er tapt eller skadet under sjøtransport. Utgangspunktet er hva gods av samme slag var verdt på det stedet og det tidspunktet godset etter avtalen ble eller skulle vært utlevert. Det er altså ikke innkjøpsprisen eller det mottakeren håpet å tjene som avgjør, men en verdi knyttet til leveringsstedet og leveringstidspunktet.

Andre ledd gir en trinnvis måte å finne verdien på. Først ser man på børsprisen. Finnes den ikke, brukes markedsprisen. Finnes heller ikke den, legges vanlig verdi for gods av samme art og kvalitet til grunn.

Paragrafen svarer bare på hvor stor tingskaden er. Om transportøren i det hele tatt svarer, avgjøres av § 275: transportøren svarer for gods som går tapt eller skades mens det er i hans varetekt, med mindre han godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse fra ham selv eller noen han svarer for. Unntak følger av § 276 (nautisk feil og brann) og § 277 (levende dyr). Forsinkelse behandles i § 278, som viser til de samme ansvarsreglene.

Når verdien er funnet, kan et tak sette grensen for hvor mye som faktisk betales. Etter § 280 kan ansvaret ikke overstige 667 SDR for hvert kollo eller 2 SDR for hvert kilogram, og den høyeste av de to grensene brukes. § 281 sier hvordan man teller kolli når godset ligger i container eller på pall. § 282 utvider reglene til krav som ikke bygger på transportavtalen. Etter § 283 kan en ansvarlig ikke begrense ansvaret hvis han selv har voldt tapet forsettlig eller grovt uaktsomt og forsto at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.

Eksempel: Gods skades slik at det ikke kan selges. Verdien fastsettes ut fra børspris for slikt gods på losseplassen den dagen godset skulle vært levert. Finnes ingen børspris, brukes markedspris. Beløpet kan så bli redusert av ansvarsgrensen i § 280.