§ 282. Ansvar som ikke bygger på transportavtalen

Transportøren har i kapitlet både innsigelser (forsvar mot kravet) og et tak på ansvaret. Denne paragrafen sikrer at disse ikke kan omgås ved å velge en annen begrunnelse for kravet. Selv om kravet ikke bygger på transportavtalen, for eksempel fordi det er et krav om erstatning utenfor kontrakt, gjelder de samme forsvarene og de samme grensene.

Andre ledd utvider beskyttelsen til dem transportøren svarer for, som medhjelpere og ansatte. Blir kravet rettet mot en slik person, kan vedkommende påberope de samme reglene, men bare hvis personen godtgjør å ha handlet i tjenesten eller for å fullføre oppdraget. Beviskravet ligger altså på den som vil dra nytte av reglene.

Tredje ledd setter et samlet tak. Det totale ansvaret som kan pålegges transportøren og de han svarer for, kan ikke bli større enn grensene i § 280. Etter § 280 er grensen 667 SDR per kollo eller 2 SDR per kilo, og det høyeste av de to gjelder (SDR er en internasjonal regneenhet). For innenriks sjøtransport i Norge er grensen 17 SDR per kilo for tapt eller skadet gods, og ansvaret for forsinkelse kan ikke overstige den samlede frakten.

Eksempel: Et mannskapsmedlem på skipet er ansvarlig for at gods skades, og eieren av godset krever erstatning direkte av mannskapsmedlemmet. Godtgjør mannskapsmedlemmet at han handlet i tjenesten, kan han bruke de samme grensene som transportøren. Transportøren og mannskapsmedlemmet kan til sammen ikke pålegges mer enn taket i § 280.

Paragrafen henger sammen med nabobestemmelsene. Erstatningen for tingskade beregnes etter § 279, og § 278 gjelder forsinkelse. Hvordan kolli telles i container eller på pall står i § 281. Taket faller bort etter § 283 hvis den ansvarlige selv har voldt tapet forsettlig eller grovt uaktsomt. § 284 gjelder dekkslast, og § 285 sier at transportøren forblir ansvarlig når en undertransportør utfører transporten. § 286 sier at undertransportøren selv svarer for sin del etter samme regler, og at §§ 282 og 283 gjelder for ham også.