§ 278. Ansvar for forsinkelse ved sjøtransport

Paragrafen gjør transportøren ansvarlig når godset kommer for sent frem. Ansvaret følger de samme reglene som for lasteskade i §§ 275 til 277. Forsinkelsen behandles altså som en variant av lasteskade, og ikke som et helt eget ansvarsgrunnlag.

Loven sier når forsinkelse foreligger. Godset må ikke være utlevert i lossehavnen innen den tiden partene har avtalt. Er det ikke avtalt noen frist, er målestokken hvor lang tid en omsorgsfull transportør rimeligvis trenger, ut fra forholdene. Erstatningen for tap er regulert i § 275.

Henvisningen til §§ 275 til 277 har praktiske følger. Transportøren svarer når godset går tapt eller skades i hans varetekt, med mindre han godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse fra ham selv eller noen han svarer for. Transportøren svarer ikke for tap som følger av å redde personer eller av rimelige tiltak for å berge skip eller annen eiendom til sjøs. Kommer tapet av flere årsaker, svarer han bare for den delen som skyldes hans egen feil, og han må bevise hvor stor den delen er. For levende dyr gjelder et eget fritak for de særlige risikoene ved slik transport.

Beløpsgrensen i § 280 gjelder også forsinkelse: den nevner uttrykkelig gods som er tapt, skadet eller forsinket. Hvordan erstatningen for selve tingskaden regnes ut, står i § 279. Ansvarsperioden er regulert i § 274, og § 282 sier at ansvarsreglene også gjelder krav som ikke bygger på transportavtalen. § 281 gjelder container og pall, og § 276 fritar for nautisk feil og brann. En paragraf om dekkslast, § 284, viser tilbake hit.

Eksempel: Transportøren og avlasteren har avtalt en dato for utlevering i lossehavnen, og godset kommer senere. Transportøren svarer for tapet, med mindre han godtgjør at forsinkelsen ikke skyldes feil eller forsømmelse fra ham selv eller noen han svarer for.