§ 275. Transportørens ansvar for lasteskade
- Transportøren svarer for tap og skade mens godset er i hans varetekt, med mindre han beviser at han ikke har skyld.
- Redningstiltak til sjøs gir fritak for ansvar.
- Ved flere årsaker svarer han bare for sin del, og han må bevise fordelingen.
§ 275. Ansvar for lasteskade
Dette er hovedregelen om ansvar for tap av eller skade på gods under sjøtransport. Transportøren svarer for tap og skade som oppstår mens godset er i hans varetekt, både om bord og på land. Bevisbyrden (plikten til å bevise) ligger hos ham. Han går bare fri hvis han kan vise at tapet verken skyldes hans egen feil eller forsømmelse, eller feil fra personer han har ansvar for.
Annet ledd gir et unntak for redningstiltak. Transportøren er ikke ansvarlig for tap som skyldes at han har prøvd å redde mennesker, eller har gjort rimelige forsøk på å berge skipet eller annen eiendom til sjøs.
Tredje ledd tar for seg tap med flere årsaker. Har transportørens feil bidratt sammen med noe annet, svarer han bare for den delen som skyldes feilen. Det er likevel transportøren som må bevise hvor stor del av tapet som ikke skyldes ham.
Eksempel: Gods blir skadet mens det er i transportørens varetekt på land. Transportøren må da vise at skaden ikke skyldtes ham eller noen han svarer for. Klarer han ikke det, må han erstatte tapet.
Paragrafen bygger på § 274, som fastlegger når godset er i varetekt. Nautisk feil og brann er egne unntak i § 276, og levende dyr har en egen regel i § 277. Ved forsinket utlevering gjelder reglene her tilsvarende, jf. § 278. Hvor mye erstatning som skal betales, bestemmes etter § 279, og § 271 til § 273 regulerer situasjonen når godset ikke hentes. Titlene viser at § 284 (ansvar for dekkslast) og § 351 (reisebortfrakterens erstatningsansvar) henviser hit.