§ 277. Ansvar for levende dyr under transport
- Transportøren svarer ikke for tap på levende dyr som skyldes de særlige risikoene ved slik transport.
- Han må vise at instruksene er fulgt og at risikoen kan forklare tapet.
- Feil fra transportøren eller hans folk gir likevel ansvar, men må påvises.
§ 277. Ansvar for levende dyr
Levende dyr behandles som en særlig gruppe. Transportøren er ikke ansvarlig for tap eller skade som skyldes de risikoene som er spesielle for slik transport. Regelen betyr at årsaker som ligger i selve dyretransporten, ikke belastes transportøren.
Annet ledd stiller to vilkår. Transportøren må vise at han har fulgt de særlige instruksene han har fått, og at tapet eller skaden kan ha kommet av slike risikoer. Da er han fri, med mindre det påvises at feil eller forsømmelse fra ham selv eller noen han svarer for helt eller delvis var årsak.
Forskjellen fra hovedregelen i § 275 er bevisbyrden. Etter § 275 må transportøren bevise at han ikke har skyld. Her holder det at han viser at instruksene er fulgt og at risikoen kan forklare skaden. Deretter må den som krever erstatning påvise feil hos transportøren.
Eksempel: Et dyr dør under transporten. Transportøren har fulgt alle instruksene fra lasteieren, og dødsfallet kan skyldes de spesielle risikoene. Lasteieren må da vise at transportøren eller noen han svarer for har gjort en feil.
Paragrafen står blant ansvarsreglene: § 274 om ansvarsperioden, § 276 om nautisk feil og brann, § 278 om forsinkelse, § 279 om erstatningsberegning, og § 280 og § 281 om ansvarsgrenser. Paragraf 278 viser at reglene i § 275 til § 277 gjelder for tap ved forsinket utlevering.