§ 2-16. Vedtaksførhet og flertall i styret

Paragrafen regulerer når styret kan gjøre gyldige vedtak, og hvor mange stemmer som trengs. Første ledd setter et krav til oppmøte: mer enn halvparten av alle styremedlemmene må delta, med mindre noe annet er avtalt. Styret kan likevel ikke avgjøre noe før alle medlemmer og observatører så langt det lar seg gjøre har fått sjansen til å være med. Er et medlem eller en observatør borte og det finnes et varamedlem, må varamedlemmet få mulighet til å delta.

Andre ledd sier hvordan stemmene telles. Det som et flertall av de frammøtte stemmer for, gjelder som styrets beslutning. Ved stemmelikhet avgjør den som leder møtet. Det er likevel en nedre grense. Stemmene for forslaget må komme fra mer enn en tredel av alle styremedlemmene, også når få møter. Grensen hindrer at en liten gruppe kan vedta noe alene.

Tredje ledd har egne regler for valg og ansettelse. Den som får flest stemmer, er valgt eller ansatt. Styret kan bestemme på forhånd at det blir en ny runde hvis ingen oppnår flertall. Ved likt stemmetall når styret velger formann eller møteleder, avgjør loddtrekning. I andre tilfeller teller det lederen har stemt for.

Eksempel: Styret har flere medlemmer, og bare noen få møter opp. Er mer enn halvparten til stede, kan styret vedta noe. Det som flertallet blant de frammøtte støtter, gjelder, men stemmene for må også utgjøre mer enn en tredel av alle medlemmene.

Fjerde ledd lar deltakerne avtale andre flertallskrav enn dem i andre og tredje ledd, og andre regler om hva stemmelikhet betyr. Oppmøtekravet i første ledd kan også endres ved avtale, siden det innledes med «om ikke annet er avtalt». Reglene bygger på § 2-15, som gir styret en leder. § 2-17 sier at et styremedlem ikke skal delta i saker der han eller hun har en framtredende særinteresse, og det påvirker hvem som kan være med på avgjørelsen. § 2-14 regulerer tjenestetiden for medlemmene, og § 2-13a og § 2-13b stiller krav til kjønnsfordelingen i styret.