§ 47. Når retten må nekte å stadfeste en tvangsakkord

Paragrafen er rettens sperre mot å godkjenne (stadfeste) et forslag om tvangsakkord som ikke holder mål. Ordet «skal» betyr at retten ikke har valg når vilkårene er oppfylt. Det skiller den fra § 48, der retten «kan» nekte og har et skjønn. Loven peker ut tre situasjoner: feil i saksbehandlingen, manglende flertall og forhold som fordringshaverne ikke fikk høre om før de stemte.

Den første situasjonen gjelder feil under forhandlingen. Ikke alle feil er nok. Retten må finne det sannsynlig at feilen fikk avgjørende betydning for at forslaget ble vedtatt. En formfeil som ikke kan ha påvirket utfallet, hindrer altså ikke godkjenning. Eksempel: en fordringshaver fikk ikke varsel i tide, men ville ikke ha endret resultatet uansett. Da er det ikke grunn til å nekte etter denne bestemmelsen.

Den andre situasjonen er at forslaget ikke fikk nødvendig flertall. Loven viser til §§ 34 og 42. Etter § 42 er forslaget vedtatt når fordringer som utgjør minst halvparten av beløpet med stemmerett, har stemt ja. Der viser § 42 også til § 34 tredje ledd. Den regelen sier at omgjøring av gjeld til egenkapital bare kan omfatte fordringshavere som samtykker. Retten kan bare gjøre unntak hvis tungtveiende hensyn taler for det og de som nekter, åpenbart ikke har rimelig grunn. Flertallet må dermed vurderes opp mot mer enn halvpartskravet.

Den tredje situasjonen gjelder forhold som § 49 nevner. Den paragrafen handler blant annet om at en fordringshaver er gitt en fordel utenom akkorden, og om at forslaget strider mot fordringshavernes felles interesser. Etter § 47 er det ikke nok at slike forhold finnes. Poenget er at fordringshaverne skal stemme med kjennskap til det som betyr noe. § 49 gir retten en egen vei til å nekte, på begjæring fra rekonstruktøren, kreditorutvalget eller en fordringshaver som blir bundet av akkorden.

Rekonstruktøren skal etter § 44 opplyse tingretten om det finnes forhold som kan hindre stadfestelse. Retten avgjør etter § 45 om det holdes rettsmøte. Godkjenningen behandles altså i flere trinn, og § 47 er en av kontrollene underveis. Avgjørelsen selv kommer som kjennelse etter § 51.