§ 46. Stemmerettstvister og avsetning til omtvistede fordringer ved tvangsakkord

Rekonstruksjonsloven·LOV-2020-05-07-38
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 46. Stemmerettstvister. Avsetning til omtvistede fordringer

(1) Dersom det er tvist eller uklarhet om hvorvidt eller for hvilket beløp en fordring skal gi stemmerett, avgjør retten spørsmålet så langt det er nødvendig for å fastslå utfallet av avstemningen. Før retten tar standpunkt kan den beslutte å innhente ytterligere opplysninger. Avgjørelsen tas i forbindelse med avgjørelsen av spørsmålet om stadfestelse og kan bare ankes sammen med denne. Avgjørelsen har virkning bare for spørsmålet om fordringshaverens stemmerett.
(2) Når fordringshaveren krever det, kan retten bestemme at den dividenden som faller på en omtvistet fordring, eller på den omtvistede delen av en fordring, skal settes i bank på en separat konto som disponeres av rekonstruktøren. Retten skal i så fall samtidig gi fordringshaveren en frist til å reise søksmål. Blir søksmål ikke reist innen fristens utløp, skal retten pålegge rekonstruktøren å frigi beløpet til skyldneren med mindre noe annet fremgår av akkorden.
Kilde: Lovdata — Rekonstruksjonsloven § 46
Hva betyr dette?

Paragrafen tar for seg to tvistetyper som kan dukke opp når fordringshaverne (de som har penger til gode hos skyldneren) skal stemme over et forslag om tvangsakkord (en gjeldsordning som vedtas ved avstemning). Den første er strid om en fordring i det hele tatt gir stemmerett, eller om den gir stemmerett for hele beløpet. Den andre er at en fordring er omtvistet, slik at det er uklart hvor mye av akkordutbetalingen den skal få.

Retten avgjør stemmerettstvisten bare så langt det trengs for å se hvordan avstemningen endte. Er en omtvistet fordring så liten at resultatet blir det samme uansett, er det dermed ikke behov for å gå dypere inn i den. Retten kan be om mer informasjon før den bestemmer seg. Avgjørelsen fattes sammen med spørsmålet om godkjenning (stadfestelse) av forslaget, og kan bare angripes i den ankesaken. Den har heller ikke noe å si for selve kravet. Den gjelder bare hvem som får stemme og med hvor mye. En fordringshaver kan derfor tape stemmestriden uten at det avgjør om kravet finnes.

Andre ledd handler om pengene. Krever fordringshaveren det, kan retten bestemme at utbetalingen (dividenden) på den omtvistede fordringen, eller den omtvistede delen av den, legges på en egen bankkonto. Rekonstruktøren rår over kontoen. Retten setter samtidig en frist for å reise søksmål om kravet. Kommer det ikke noe søksmål i tide, skal retten pålegge rekonstruktøren å betale beløpet til skyldneren, med mindre akkorden sier noe annet.

Eksempel: Skyldneren bestrider en del av kravet til en fordringshaver. Fordringshaveren ber om at akkordutbetalingen på den omtvistede delen legges på egen konto. Retten gir da en frist til å gå til søksmål. Kommer det ikke søksmål, går pengene tilbake til skyldneren, med mindre akkorden sier noe annet.

Reglene henger tett sammen med avstemningen. Etter § 42 er forslaget vedtatt når fordringer som til sammen utgjør minst halvparten av beløpet med stemmerett, har stemt ja. Da kan det være avgjørende hvem som får stemme. Rekonstruktøren sender etter § 44 en redegjørelse om avstemningen til tingretten innen en uke etter fristen, og skal legge ved dokumenter om omtvistede eller uklare fordringer. Deretter tar retten stilling til om det skal holdes rettsmøte før stadfestelse, jf. § 45. Også § 37, om underretning ved bestridte fordringer, viser til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i rekonstruksjonsloven →
Gratis vurdering av din sak