§ 3-5. Hvor og hvordan tvungent psykisk helsevern gjennomføres

Psykisk helsevernloven·LOV-1999-07-02-62

Kort oppsummert

Tvungent vern gis normalt som døgnopphold i godkjent institusjon, der pasienten kan holdes tilbake.
Midlertidig opphold i ikke-godkjent institusjon og vern uten innleggelse er unntak med egne vilkår.
Uten innleggelse kan pasienten bare pålegges å møte til undersøkelse eller behandling.

Lovteksten ordrett

§ 3-5. Hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan omfatte

Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon som er godkjent for disse formålene. Pasienten kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang.

Dersom det er nødvendig av hensyn til forsvarlig helsehjelp, kan tvungent psykisk helsevern gis ved midlertidig døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent etter første ledd. Den godkjente institusjonen skal i slike tilfeller være ansvarlig for det tvungne vernet.

Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold i institusjon dersom dette er et bedre alternativ for pasienten. Den faglig ansvarlige skal gjøre vurderingen i samråd med kommunale helse- og omsorgstjenester. Ved vurderingen skal det også tas tilbørlig hensyn til de som er gitt rettigheter som nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b, og pårørende som pasienten bor sammen med. Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan bare omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte til undersøkelse eller behandling. Pasienten kan om nødvendig avhentes. Dersom det er nødvendig, kan avhentingen gjennomføres med tvang.

Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan bare skje under ansvar av en institusjon som er godkjent for den aktuelle behandlingsformen.

Kongen i statsråd gir forskrifter om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold i institusjon.

Kilde: Lovdata — Psykisk helsevernloven § 3-5

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvor og hvordan tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres. Hovedmodellen er døgnopphold i en institusjon som er godkjent til formålet. Der kan pasienten holdes tilbake mot sin vilje. Rømmer pasienten, kan vedkommende hentes tilbake, om nødvendig med tvang.

Loven gir to utvidelser. Er det nødvendig for forsvarlig helsehjelp, kan tvungent vern gis ved et midlertidig opphold på en institusjon som ikke er godkjent. Den godkjente institusjonen har da fortsatt ansvaret. Vernet kan også gis uten at pasienten legges inn, når det er et bedre alternativ for pasienten. Den faglig ansvarlige vurderer dette sammen med de kommunale helse- og omsorgstjenestene og tar hensyn til nærmeste pårørende og til pårørende pasienten bor sammen med. I så fall kan pasienten bare pålegges å møte til undersøkelse eller behandling. Pasienten kan hentes, og hentingen kan om nødvendig skje med tvang. Institusjonen som har ansvaret for vern uten døgnopphold, må ha godkjenning for nettopp den behandlingsformen som brukes.

Vilkårene for selve vedtaket står i andre paragrafer. § 3-2 gjelder tvungen observasjon, og § 3-3 gjelder tvungent vern. Begge krever blant annet at institusjonen er godkjent for dette formålet. Pasienten skal få uttale seg før vedtaket (§ 3-9), også om hvilken institusjon som skal ha ansvaret. Vedtaket treffes av den faglig ansvarlige (§ 3-3a). Etter første ledd i § 3-4 kan ingen som er i frivillig vern, overføres til tvang. Etter § 3-7 kan ingen holdes under tvang når vilkårene ikke lenger er oppfylt, og etter § 3-8 skal kontrollkommisjonen få beskjed og sjekke at saken er behandlet riktig.

Flere paragrafer viser til denne, blant dem § 2-2 (samtykke til å være undergitt tvangsreglene), § 4-10 (overføring uten samtykke), § 5-4 (klage til kontrollkommisjonen) og § 3-10 (forskrifter om tvungent psykisk helsevern).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i psykisk helsevernloven →