§ 3-7. Opphør av tvungen observasjon og tvungent vern
- Tvang må avsluttes når vilkårene ikke lenger er oppfylt.
- Den faglig ansvarlige vurderer dette og fatter vedtak om opphør.
- Pasienten og nærmeste pårørende kan når som helst kreve at tvangen opphører.
- Klage går til kontrollkommisjonen, og lederen kan utsette iverksettingen av opphør.
§ 3-7. Vedtak om opphør av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern
Paragrafen sier at tvang må ta slutt når grunnlaget er borte. Ingen kan holdes under tvungen observasjon eller tvungent vern uten at vilkårene fortsatt er oppfylt. Vilkårene det siktes til, er de samme som vedtaket bygde på: § 3-2 første ledd for observasjon og § 3-3 første ledd for tvungent vern. Kravene må altså være til stede hele tiden, ikke bare da vedtaket ble truffet.
Ansvaret ligger hos den faglig ansvarlige, som skal vurdere om tvangen skal opprettholdes. Mener vedkommende at kravene ikke lenger er til stede, skal vernet avsluttes ved vedtak. Pasienten og pasientens nærmeste pårørende kan også når som helst be om at tvangen avsluttes, og den faglig ansvarlige må da ta stilling ved et vedtak.
Fjerde ledd gir klagerett til kontrollkommisjonen over vedtakene etter annet og tredje ledd. Klageretten har pasienten, den nærmeste pårørende og eventuelt den myndigheten som har bedt om tvungen observasjon eller tvungent vern. Pasienten kan klage på et vedtak om å opprettholde tvang også etter at tvangen er avsluttet, i inntil tre måneder. Hvis noen klager, kan lederen av kontrollkommisjonen beslutte at et vedtak om opphør ikke skal iverksettes før klagen er avgjort.
Vilkårene som hele tiden må være oppfylt, står i § 3-2 og § 3-3. For observasjon gjelder i tillegg en tidsgrense på ti dager. Fristen kan forlenges med inntil ti dager hvis lederen av kontrollkommisjonen samtykker og det er strengt nødvendig. Observasjonen kan gå over i tvungent vern før eller ved fristens utløp, hvis vilkårene for vern er oppfylt (§ 3-2). Den faglig ansvarlige treffer vedtak om å opprette tvang (§ 3-3a), og det er samme person som avgjør opphør. Kontrollkommisjonen får underretning om tvangen og kontrollerer at framgangsmåten er riktig (§ 3-8).
Eksempel: En pasient under tvungent vern mener at tilstanden er blitt bedre og ber om å slippe tvangen. Den faglig ansvarlige må da ta stilling og fatte vedtak, uansett om svaret er ja eller nei. Er svaret nei, kan pasienten klage til kontrollkommisjonen. Paragrafen nevnes også i § 5-1 om forholdet til lovens øvrige bestemmelser, i § 6-4 om særlige saksbehandlingsregler og i § 7-1 om domstolprøving.
- § 3-2Vilkår for tvungen observasjon
- § 3-3 aVedtak om tvungen observasjon eller tvungent vern
- § 3-8Kontroll uten klage, opphør og forlengelse av tvungent vern
- § 5-1Dom på tvungent psykisk helsevern: hvilke regler gjelder?
- § 6-4Saksbehandlingen i kontrollkommisjonen