§ 2-2. Samtykke til tvangsregler i inntil tre uker

Psykisk helsevernloven·LOV-1999-07-02-62

Kort oppsummert

Pasienten kan for inntil tre uker samtykke til å være underlagt tvangsreglene.
Samtykket omfatter ikke tvangsbehandling eller begrensninger i kontakt med omverdenen.
Samtykket dokumenteres skriftlig, og beslutningen om å kreve det kan bringes inn for kontrollkommisjonen.

Lovteksten ordrett

§ 2-2. Samtykke til å være undergitt reglene om tvungent psykisk helsevern i § 3-5

Person som søker psykisk helsevern kan, etter at den faglig ansvarlige har begjært det, samtykke i å være undergitt reglene etter § 3-5 i inntil tre uker fra etableringen av vernet. Samtykket innebærer ikke samtykke til anvendelse av § 4-4 eller § 4-5 annet ledd.

For barn under 16 år kreves slikt samtykke etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4.

Grunnen til begjæringen om slikt samtykke og selve samtykket skal nedtegnes i et dokument som undertegnes av pasienten og den faglig ansvarlige. Gjelder det personer som på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, undertegner den faglig ansvarlige og den som eventuelt handler på pasientens vegne, med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Gjelder det barn under 16 år, undertegner den faglig ansvarlige og den eller de som samtykker på vegne av barnet.

Den faglig ansvarliges beslutning om å kreve samtykke, kan bringes inn for kontrollkommisjonen av pasienten, den nærmeste pårørende eller den som handler på pasientens vegne. Gjelder beslutningen barn som har fylt 12 år, og barnet selv ikke er enig i tiltaket, skal beslutningen bringes inn for kontrollkommisjonen.

Kilde: Lovdata — Psykisk helsevernloven § 2-2

Hva betyr dette?

Noen som søker psykisk helsevern, kan for en kort periode samtykke til å bli underlagt reglene om tvungent vern. Den faglig ansvarlige må først be om dette samtykket. Ordningen varer i høyst tre uker fra vernet ble etablert.

Hva reglene om tvungent vern innebærer, står i § 3-5. Pasienten kan holdes tilbake mot sin vilje ved døgnopphold i en godkjent institusjon, og hentes tilbake om vedkommende stikker av. Vernet kan i noen tilfeller også skje uten døgnopphold, ved at pasienten pålegges å møte til undersøkelse eller behandling. Ved samtykket etter denne paragrafen godtar pasienten altså slike rammer for en periode.

Samtykket har en viktig grense. Det gjelder ikke tvangsbehandling etter § 4-4 og heller ikke innskrenkninger i kontakten med omverdenen etter § 4-5 annet ledd. Tvangsbehandling etter § 4-4 forutsetter at pasienten er under tvungent psykisk helsevern og som hovedregel at pasienten mangler beslutningskompetanse. Etter § 4-5 kan den faglig ansvarlige innskrenke retten til besøk, telefon og post i inntil 14 dager. En pasient som har samtykket til tre ukers vern, kan derfor ikke uten videre få behandling mot sin vilje eller få kontakten begrenset.

Samtykket må dokumenteres skriftlig. Begrunnelsen for begjæringen og selve samtykket føres inn i et dokument som pasienten og den faglig ansvarlige skriver under. Hvis pasienten åpenbart ikke forstår hva samtykket omfatter, skriver den faglig ansvarlige under sammen med den som representerer pasienten. For barn under 16 år gjelder egne regler i pasient- og brukerrettighetsloven, og den faglig ansvarlige signerer sammen med de som samtykker for barnet. Pasienten, nærmeste pårørende og den som handler for pasienten kan klage på kravet om samtykke til kontrollkommisjonen. Er barnet 12 år eller eldre og uenig, må saken legges fram for kommisjonen.

Paragrafen bygger på hovedregelen i § 2-1: psykisk helsevern skal som utgangspunkt hvile på pasientens samtykke. Denne paragrafen er en særordning som gir samtykket et bestemt innhold.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i psykisk helsevernloven →