§ 4-10. Overføring av pasient uten samtykke

Paragrafen lar den faglig ansvarlige (den som har det faglige ansvaret for pasientens behandling) flytte en pasient under tvungent vern til opphold eller tiltak under ansvar av en annen institusjon. Pasienten trenger ikke å samtykke. Det kreves ikke eget vedtak når pasienten bare flyttes mellom ulike former for døgnopphold i samme institusjon. Hvilke institusjoner det er snakk om, styres av § 3-5. Den paragrafen sier at vernet vanligvis gis ved døgnopphold i godkjent institusjon, men også kan gis uten døgnopphold når det er et bedre alternativ for pasienten, under ansvar av en godkjent institusjon. Rammen for mulige overføringer er derfor bred.

Pasienten og den nærmeste pårørende kan klage til kontrollkommisjonen (organet som prøver klager på tvangsvedtak). Fristen er en uke. Kommisjonen vurderer om vedtaket er urimelig. Den ser da på hva som er best for pasienten, hvilke plasseringer som finnes, og forholdene ellers. Målestokken er altså urimelighet.

Vedtaket skal vanligvis vente. Overføringen kan ikke gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Det finnes to unntak: overføringen er «strengt nødvendig» med en gang, eller det er klart at vedtaket ikke blir påklaget.

Eksempel: Den faglig ansvarlige vedtar at en pasient under tvungent vern skal flyttes til en annen institusjon. Pasienten klager innen fristen. Da kan flyttingen normalt ikke skje før kontrollkommisjonen har avgjort saken, med mindre flyttingen ikke tåler opphold.

Overføring er en annen type avgjørelse enn de øvrige inngrepene i kapittel 4. Paragraf 4-9 krever at vilkårene for vernet vurderes på nytt minst hver tredje måned, og § 4-8a åpner for å gi legemiddelbehandling etter § 4-4 på sykehjem etter avtale med kommunen. Overføring etter § 4-10 endrer i stedet hvor og under hvilken institusjons ansvar pasienten får vernet. Både § 4a-3, om forholdet til bestemmelsene i kapittel 4, og § 7-1, om domstolprøving, viser til denne paragrafen.