§ 33. Forskning og taushetsplikt hos politiet

Paragrafen gir en vei for forskere til å få opplysninger som normalt er taushetsbelagte hos politiet og påtalemyndigheten. Det er en adgang, ikke en rettighet. Avgjørelsen tas i hvert enkelt tilfelle, og to vilkår må være oppfylt: det må virke rimelig, og det må ikke føre til uforholdsmessig ulempe for andre interesser.

Taushetsplikten det gjøres unntak fra, er den generelle i § 23. Den rammer alle som er ansatt eller arbeider for politiet eller påtalemyndigheten og gjelder blant annet personlige forhold. Den varer også etter at tjenesten er avsluttet, og gjelder som hovedregel overfor andre i politiet og påtalemyndigheten. Forskning er ett av flere unntak fra plikten. For opplysninger som må holdes hemmelig av hensyn til etterforskning, spaning og politiets operative virksomhet, gjelder unntakene bare så langt de passer.

Avgjørelsen er lagt til høyt nivå. I straffesaker er det riksadvokaten som avgjør. I andre saker er det Politidirektoratet. Gjelder opplysningene saker hos Politiets sikkerhetstjeneste, er det Justisdepartementet som bestemmer.

Forvaltningsloven har en tilsvarende regel om forskning, og politiregisterloven viser til den. Etter forvaltningslovens regel kan det knyttes vilkår til vedtaket, for eksempel om hvem som har ansvar for opplysningene og hvem som får tilgang, om oppbevaring og tilbakelevering av materiale, og om forskerne kan ta kontakt med personene opplysningene gjelder. Henvisningen gjør at tilsvarende vilkår kan settes her, så langt de passer. I forvaltningsloven er det departementet som kan bestemme dette; her ligger myndigheten hos nivåene nevnt over.

Forskningsunntaket står sammen med en rekke andre unntak fra taushetsplikten. § 27 gjelder å avverge lovbrudd, § 28 ordenstjeneste og service, og §§ 30 og 31 utlevering til andre offentlige organer og private i deres interesse. § 32 gjelder statistikk, utredning og kontroll, og § 34 opplysninger til allmennheten fra straffesak. § 35 gjør det mulig å pålegge mottakere taushetsplikt i visse tilfeller.

Eksempel: En forsker ber om å få opplysninger fra straffesaker til en studie. Riksadvokaten avgjør spørsmålet. Svaret kan bare bli ja hvis utleveringen er rimelig og ikke går uforholdsmessig ut over andre interesser.